Her kommer landets første læringsfabrikk

TETT PÅ INDUSTRIEN: Det som en gang var den gamle fystikkfabrikken, skal etter alt å dømme gi rom for landets første lærlingsfabrikk med elever og studenter fra både videregående skole og fagskole., opplyser Mette Foss Dalseg fra NCE Raufoss og rektor Vegard Sommerstad fra Raufoss videregående skole.

TETT PÅ INDUSTRIEN: Det som en gang var den gamle fystikkfabrikken, skal etter alt å dømme gi rom for landets første lærlingsfabrikk med elever og studenter fra både videregående skole og fagskole., opplyser Mette Foss Dalseg fra NCE Raufoss og rektor Vegard Sommerstad fra Raufoss videregående skole. Foto:

Til høsten flytter etter alt å dømme ei klasse på Raufoss videregående skole inn i bygning 5 i Raufoss industripark. Skole og industri veves tettere sammen enn noen gang i det som blir landets første læringsfabrikk.

DEL

– Hit flytter elevene inn, sier Mette Foss Dalseg og Vegard Sommerstad og viser oss de tomme lokalene i 2. etasje av bygning 5 i Raufoss næringspark.

Benteler har akkurat flyttet ut av lokalene. Så fort fylkespolitikerne forhåpentligvis har gjort sine vedtak denne våren, skal maskiner og utstyr settes inn og lokalene klargjøres for skole til høsten. Da flytter nemlig en skoleklassene fra Raufoss videregående i Prøvenveien og inn i Industriparken – og landets første læringsfabrikk i sitt slag er dermed en realitet.

– Bare det beste er godt nok for framtidens fagarbeidere. Her får de tilgang til verdens mest moderne utstyr og kompetente folk for industriell vareproduksjon og metallbearbeiding, sier Mette Foss Dalseg på vegne av de mange samarbeidspartene i prosjektet.

TIP-elevene

Det er den videregående linjen VG2 Industriteknologi som blir å finne i industriparken fra skolestarten til høsten. Det er deler av undervisning i de praktiske fagene som legges til fabrikken. Læringsfabrikken kan periodevis også være aktuelt skolested for andre beslektede fag på videregående.

Fagskolen Innlandet i Gjøviks legger også deler av sin undervisning til læringsfabrikken. De som går studiet Mekanisk automatisering på fagskolen kan få tilhold i læringsfabrikken med tilhørende fasiliteter et par dager i uka. Det er også et tett samarbeid med Nammos bedriftsskole og Nammos lærlinger.

Fagopplæringssjef Jørn Olav Bekkelund ved Oppland fylkeskommune mener dette unike teknologiske tilbudet også må komme elever fra andre deler av Innlandet til gode.

Katapult

Det er ikke tilfeldig at de nye skolelokalene legges til Bygning 5 på Raufoss. I det som er rester etter den første industrivirksomheten tett inntil Hunnselva på Raufoss, er det kreative miljøet på Raufoss i full gang med å bygge opp Manufacturing Technology Norwegian Catapult Center – forkortet til MTNC. Eller katapulten som folk sier til hverdags.

Når katapulten er fullt ut operativt skal den inneholde flere minifabrikker med utstyr og teknologi i ypperste verdensklasse.

HER BLIR DET SKOLE: I disse gamle verkstedlokalene til Benteler skal læringsfabrikken få sin hovedbase, forteller Mette Foss Dalseg og Vegard Sommerstad.

HER BLIR DET SKOLE: I disse gamle verkstedlokalene til Benteler skal læringsfabrikken få sin hovedbase, forteller Mette Foss Dalseg og Vegard Sommerstad.

Testes og simuleres

Inne i katapulten skal det forskes, testes, simuleres, produseres og læres på innovative produksjonsprosesser. Her blir det bygget opp fire til seks avanserte modulbaserte minifabrikker. Her snakkes det om digitalisering, sensorbasert robotikk, additiv tilvirkning og multi-materiell sammenføyning og visualisering via virtual reality (VR) og augmented reality (AR).

Minifabrikkene er tenkt brukt av bedrifter landet over som vil ha et opphold på Raufoss for å utvikle og optimalisere produksjonsprosessene sine. Katapulten skal også brukes av forskere og studenter ved NTNU og Fagskolen Innlandet.

Og i spleis med dette faglig sterke industrimiljøet, finner vi elevene fra Raufoss videregående skole som i flere programfag kan få tilhold her.

Mangler lærlinger

Mette Foss Dalseg og Vegar Sommerstad har stor tro på at flytting av den praktiske undervisningen inn i dette hypermoderne miljøet inne i fabrikken, vil heve statusen til fagarbeideren. De tror også at det vil være viktigere enn før for ungdom å velge yrkesretninger som arbeidsmarkedet etterspør.

– Vi har akkurat fått en fersk oversikt fra Opplæringskontoret for industrifag på Raufoss som viser at det er stor mangel på søkere til lærlingplasser neste år. Bedriftene har meldt inn behov for 56 lærlinger, mens vi bare har 46 søkere fra hele Oppland, sier Dalseg.

Sommerstad legger til at industrien er, som samfunnet for øvrig, inne i et generasjonsskifte og det vil bli et stort behov for fagarbeidere i tida som kommer.


MANGLER LÆRLINGER: Bedriftene på Raufoss har meldt behov for 56 nye lærlinger fra neste høst. Bare 46 har søkt fra hele Oppland,

MANGLER LÆRLINGER: Bedriftene på Raufoss har meldt behov for 56 nye lærlinger fra neste høst. Bare 46 har søkt fra hele Oppland,

Først i landet

Læringsfabrikken på Raufoss blir den første i landet i sitt slag. Riktignok finnes det et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv ved industriparken i Kongsberg, men her følger de en annen modell.

– Det må presiseres at saken skal behandles av Fylkestinget i Oppland, og at det derfor gjenstår politisk godkjenning før dette tilbudet blir en realitet for elevene og studentene våre. Samarbeidet fram mot målet har vært godt og tett på alle nivåer, og vi ser fram til den politiske behandlingen av denne spennende saken, sier Sommerstad.

Fagopplæringsleder Jørn Olav Bekkelund i Oppland fylkeskommune antyder at en politisk sluttbehandling i fylkestinget tidligst kan skje 9. april.

Rask behandling

– Vi har mottatt en formell søknad fra NCE Raufoss, og vi har hatt vårt første møte internt hvor fylkesrådmannen, assisterende fylkesrådmann og fylkesopplæringssjefen har drøftet behandlingsprosessen for søknaden. Kommende uke vil vi drøfte vårt samlede engasjement og samarbeid med industriparken, Sintef og NTNU, slik at fylkeskommunen kan ha et helhetlig blikk på løsninger og samarbeid. Dette møtet vil danne grunnlaget for hvordan vi behandler saken, sier Bekkelund som ser på læringsfabrikken som en spennende inngang til et tettere samarbeid med næringslivet når det gjelder innovasjon og tilgjengeliggjøring av teknologi.

Bekkelund er opptatt av at hvis fylkeskommunen velger en slik løsning for deler av sitt skoletilbud, så må det også gjøres tilgjengelig for elever fra hele Oppland og etter hvert i Innlandet.

Artikkeltags