Menn straffes strengere enn kvinner i promillesaker

Undersøkelsen, som er utført av Dagbladet Magasinet, viser at kvinner som har kjørt med rus, har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel og dermed slippe å sone.

Undersøkelsen, som er utført av Dagbladet Magasinet, viser at kvinner som har kjørt med rus, har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel og dermed slippe å sone. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Menn straffes strengere for promillekjøring enn kvinner. Det er konklusjonen i en undersøkelse av 1.118 promillesaker avsagt i norske tingretter i 2017.

DEL

Undersøkelsen, som er utført av Dagbladet Magasinet, viser at kvinner som har kjørt med rus, har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel og dermed slippe å sone.

Kvinner får også oftere redusert straff i retten, og de får større straffereduksjoner enn menn. For kvinnene var reduksjonen i snitt på 14 dager, mens den for menn bare var på ni dager. I tillegg risikerer menn i større grad enn kvinner å få økt straff i retten, framgår det av undersøkelsen.

Interessante funn

– Dette er interessante funn. Rent juridisk er det åpenbart at kjønn i seg selv ikke skal ha betydning for straffeutmåling, sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.

Funnene i undersøkelsen samsvarer med konklusjoner i flere amerikanske undersøkelser, men det er første gang slike kjønnsforskjeller avdekkes i norske domstoler. Tor Langbach, tidligere direktør for Domstolsadministrasjonen i Norge og mangeårig tingrettsdommer, er ikke i tvil om at funnene er korrekte.

Forskjellsbehandling

– Og det gjelder sannsynligvis også andre rettsområder enn ruskjøring. At det er en tendens til forskjellsbehandling, samsvarer også med mitt inntrykk etter mange år i rettsvesenet, sier han.

Langbach tror en årsak til forskjellene kan være at dommere oftest møter menn som gjerningspersoner i retten, mens kvinner ofte er der som ofre.

Ikke bevisst

Tingrettsdommer Ina Strømstad utelukker at dommere bevisst lar seg påvirke av kjønn, og mener det kan være naturlige forklaringer som ikke lar seg måle bak kjønnsforskjellene. Samtidig advarer hun mot å la seg føre av sympati og antipati i møte med de tiltalte.

– En tiltalt som framstår sympatisk i retten, skal ikke komme bedre ut enn en som framstår usympatisk. Det er jeg bevisst på. Nå kommer jeg også til å stille meg spørsmål ved om jeg kan ha blitt påvirket av at det var en mann eller kvinne jeg hadde i retten, sier Strømstad.

Artikkeltags