Gå til sidens hovedinnhold

På tampen

Artikkelen er over 19 år gammel

Heia Ola Dunk!

Er du en typisk Ola Normann? Eventuelt Kari? Da representerer du snittet av befolkningen, liksom. Akkurat som svenskenes medel-Svensson. Han med rustete Volvo stasjonsvogn, snus under overleppa, kjempeblond kone og liten rød stuga i Småland.
Alle land har en slik folkeambassadør. I Finland heter han vel Pekka. Han er i hvert fall ganske bleik, sitter alltid i sauna, og banner med stor glede. Ja, Pekka banner mellom nesten hver eneste vodkaslurk, mens Maria-Liisa sitter taust ved hans side og lytter forståelsesfullt. Hun er for øvrig nesten like bleik som sin mann, og en kløpper til å rense fisk.
Hva danskene kaller sine gjennomsnittsmennesker, vet jeg ikke. Kanskje de er unormale alle sammen. Unormalt lykkelige i så fall. De har jo sine mange koselige vertshus og kritthvite strender, produserer en sjeldent god salami, drikker morgensnaps, middagssnaps og kveldssnaps, og inviterer hele Norge på besøk hver sommer.
Dejligt.
Personlig bor jeg sjølsagt her til lands, og jeg skiller meg nok ikke mye fra han Ola. Jeg er oppvokst på bygda. Kunne vært høyere utdannet, men har en jobb jeg trives med. Tjener sånn midt på treet, men bruker mer enn jeg har. Er millionær på gjeld, men har til gjengjeld skaffet meg hus, bil og alt det som man er nødt til å disponere og eie selv i Norge.
Ikke bare i Norge, forresten. «Legg opp din livsstil etter inntekten, selv om du må ta opp lån for å klare det», sa amerikaneren Josh Billings en gang.
Kloke ord.
Hvordan er Kari da? Tja, hun er i hvert fall pen. Norske jenter er de peneste i verden. Og så er hun oppegående. Lar seg ikke tråkke på. Slik har hun alltid vært tror jeg, men på andre områder har hun forandret seg mye opp gjennom årene. Du finner henne for eksempel sjelden på setra i disse dager. Skulle ikke forundre meg om hun har glemt fullstendig hvordan man kinner og yster.
Så kan vi kanskje undre iblant om vi har hentet maksimalt ut av livene våre; Ola og Kari Nordmann, herr og fru medel-Svensson, Pekka og Maria-Liisa, og ...normaldanskene. Siden vi er så typiske, har vi sikkert ikke det. Vi leder jo ingen hjørnesteinsbedrifter. Blir aldri valgt inn på tinget. Havner ikke i historiebøkene.
Som Thorolf Elster sa: «Dersom en gate blir oppkalt etter meg, er jeg sikker på at det blir en blindgate».
Men jeg er faktisk litt stolt av å være en i flokken, jeg. Vi er flest, så jeg velger å tro vi er best. Og jeg har slett ikke noe ønske om å få navnet mitt på et gateskilt.
Har du?