Opplands tusenårssted på «billigsalg»

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Dale-Gudbrands gard har en teknisk verdi på 27 millioner kroner, men taksten er på tre millioner. Så langt har 15 meldt sin interesse.

DEL

- Det er stort sett forretningsfolk som har tatt kontakt. De jobber med ideer og konsept som kan passe inn på garden. Det er mellom 10 og 15 seriøse forespørsler, sier eiendomsmegler Thomas Heimdal i Eiendomsmegler 1 til avisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD)

Han har hatt noen visninger, etter annonser i lokalpressen, Dagens Næringsliv og på finn.no.

Interessentene er lokale folk med tilknytning til eller kjennskap til Gudbrandsdalen.

- Vi er fortsatt tidlig i fasen, sier Heimdal til GD.

Historisk

Heimskringla – Snorre Sturlasons kongesagaer – beskriver møtet mellom Olav Haraldson og Dale-Gudbrand på gården på Hundorp i 1021. Det ble starten på innføringen av kristendom i Gudbrandsdalen, og Dale-Gudbrand måtte senere bygge en kirke på gården sin.

Takst og prisantydning på det som ble valgt til vårt fylkes tusenårssted, er tilsynelatende beskjedne tre millioner kroner. For det får man 10,7 mål tomt, seks bygninger og altså en unik historikk.

Eiendommen er regulert til kurssenter, hotell- og bevertningsformål, offentlige kulturaktiviteter og småindustri. Hele eiendommen er regulert bevaringsverdig.

Levende museum

Den eldste bygningen er Skrivargarden fra cirka 1849. Øvingshuset er fra 1850, stabburet ble flyttet til gården tidlig på 1920-tallet, rektorboligen ble oppført i 1965 og Pilegrimshuset er en opprinnelig låve som ble flyttet dit fra Kvam i 1928. Den nyeste bygningen på eiendommen er Tinghuset, som ble bygget så sent som i 1993.

På grunn av statusen som tusenårssted, har det offentlige bevilget penger til istandsetting av bygningene og tilrettelegging for opplevelser på gården. Den er dessuten utpekt som regionalt pilegrimssenter langs Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim. Dette og museumsfaglig satsing på stedet inngår i det konsoliderte Gudbrandsdalsmusea AS.

Ny eier tar over ansvar

Sør-Fron kommune påpeker at det er knyttet nasjonale interesser til gården, og at den i dag er en viktig arena for formidling av Gudbrandsdalens kulturhistorie. Derfor ser kommunen det som avgjørende at ny eier fortsatt tilpasser driften til allmenn nytte. Oppland fylkeskommune forventer også at gårdens kulturhistoriske verdier sikres for framtida.

Sør-Fron kommune fikk 7,9 millioner kroner i statstilskudd og 1,3 millioner i fylkestilskudd for restaurering da gården ble valgt som tusenårssted. Det opplyses i annonsen på www.finn.no at alle bygningene er normalt vedlikeholdt og fungerer til sine formål.

Eiendommen ligger sju mil nord for Lillehammer og to kilometer sør for Sør-Fron sentrum.

Artikkeltags