Gå til sidens hovedinnhold

– NTNU er Gjøviks X-faktor

Artikkelen er over 4 år gammel

- Med NTNU i Gjøvik har Gjøvik og regionen omkring en enorm X-faktor som det gjelder å dra fordelene av.

Det sier seniorforsker i regional utvikling hos Telemarksforskning, Knut Vareide.

På oppdrag fra fylkeskommunen har han lagd en rapport som peker på utfordringer og muligheter de nye stortingsrepresentantene fra Oppland står overfor i den neste fireårsperioden.

Fire scenarioer

Han ser for seg fire ulike scenarioer for Oppland, som spenner fra «krise», via å bli «forlatt på perrongen» til å gjøre seg attraktiv i mot- og medvind.

– De nasjonale rammebetingelsene er like for hele landet uansett regjering. De lokalsamfunn og regioner som vil klare seg best mot eldrebølgen, er de som har X-faktoren som gir dem utvikling og vekst, sier Vareide i samtale med OA.

Vareide slår fast at Oppland har landets eldste befolkning. Fram mot 2030 vil det bli 10.000 flere eldre i fylket enn i dag. Dersom Vareides «i verste fall»-scenario slår til, vil fylket om 13 år sitte igjen med bare 2,2 arbeidsdyktige per pensjonist.

Bildeserie

20 folk på gata: – Dette er viktig for oss de neste fire årene

Utviklingen bakover i tid lover ikke bra, men det er en positiv endring å spore. Fra 2005 til 2014 mistet Oppland 5262 innbyggere på grunn av svak arbeidsplassvekst. I 2015 og 2016 er arbeidsplassveksten derimot bedre enn landsgjennomsnittet. 1448 nye arbeidsplasser er skapt i fylket.

– Blir ikke færre eldre

– Det blir ikke færre eldre, og det gjelder å tilføre demografien flere unge. Valdres og Gudbrandsdalen har større utfordringer enn resten av fylket. Kommuner, regioner og fylkeskommunen må gjøre noe nytt for å bli attraktive. Attraktivitet skapes kun gjennom forandring. Nøkkelen er bedre næringsutvikling, som igjen fører til flere arbeidsplasser og får flere til å bosette seg, sier han.

Vareide har ikke svar på hvilke X-faktorer som kan dyrkes fram for å skape vekst i arbeidsplasser og befolkning i de ulike deler av Oppland.

– Nei, denne må opplendingene finne ut av selv. Det er ikke nok å satse på det samme som alle andre. Det bygges bedre veier og jernbane overalt. En blir heller ikke noe mer attraktiv av å ha mye skog. Det gjelder å gjøre noe annet med den enn alle andre, sier han.

Les også

Dette mener samfunnstoppene er det viktigste for Oppland framover

Jobben må gjøres lokalt

Det finnes neppe en X-faktor for hele Oppland. Vareide tror den vil være en annen i eksempelvis Valdres enn i Gjøvikregionen. Derfor mener han det er i kommunene og regionene det viktigste arbeidet med å skape attraktivitet og næringsutvikling må gjøres.

I samtalen med seniorforskeren prøver OA å trekke fram noen mulige X-faktorer i Oppland-samfunnet.

«Grønt skifte» parerer han med at «det er noe alle satser på nå». Reiselivsnæringen er i stor grad basert på at kundene kommer kjørende i bil, og vil måtte finne ut hvordan de skal trekke til seg en økende andel bybefolkning uten egen bil. Betydningen av hytteturismen vil bli mye større om de som har hytter melder flytting.

Bioøkonomi er så teknologistyrt at det neppe gir særlig arbeidsplassvekst. Industrien likeså, selv om den står sterkt og er i verdensklasse innenfor industriparken på Raufoss.

X-faktor i Gjøvik

Det er først når vi kommer inn på NTNU i Gjøvik og utviklingen for Gjøvik som studentby, Vareide stopper opp.

Det er ikke mange år siden daværende Høgskolen i Gjøvik (HiG) hadde 1800 studieplasser. Ved overgangen til universitet, som en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) for to år siden, var antallet steget til 3500.

Les også

– Det er grenser for hvor kjepphøy jeg ville vært med den oppslutningen

Nå nærmer campusen i Gjøvik seg 4000 studenter, med stadig flere innenfor spissede satsingsfelt der studieaktiviteten kombineres med forskning og tett samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning omkring. Det snakkes om videre vekst mot 5000 studenter på kort sikt. Opp mot 10.000 studenter i Gjøvik er nevnt som en mulighet et godt stykke inn i framtida, selv om en slik vekst ikke er beskrevet i noen strategier eller planer per i dag.

– Oi oi

– Oi oi, her har jo Gjøvik og regionen omkring en enorm X-faktor som det gjelder å dra fordelene av. Her er det muligheter for både næringsutvikling, arbeidsplassvekst og flere innbyggere, sier seniorforsker Vareide.

Jørn Wroldsen, viserektor ved NTNU i Gjøvik, kjøper X-faktoren.

– Vi satser på områder ikke alle satser på. Vi har studier innen IKT og IKT-sikkerhet, som cyber- og informasjonssikkerhet, som vi er alene om. Vi har ambisjoner om å vokse en del, og da ut ifra at samfunnet har behov for dem vi utdanner. Veksten vil komme innenfor de spissede satsingsområdene våre, og som sammenfaller med utviklingsstrategiene til regionen og fylket. Blant de store universitetene er NTNU det klart mest næringsrettede. Her kan hele Innlandet gripe ballen, sier han.

 

Les også

Først skal det regne noen dager til, men så er det håp

– Vi er med i verden

Nils Kalstad Svendsen er leder ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi. Dette er det eneste instituttet ved NTNU der instituttledelsen er lokalisert et annet sted enn i Trondheim. Dette sier en god del om NTNU i Gjøviks posisjon på området.

– En 15 år lang strategisk satsing ved tidligere Høgskolen i Gjøvik (HiG) og regionen ligger bak. Dette er like lenge som vi har hatt cyberforsvaret på Jørstadmoen. Satsingen har også vært tett knyttet til industrien på Raufoss og Evrys datalagringsanlegg i Fjellhallen. Mindre enn ett årsverk var knyttet til dette fagområdet ved HiG i 2000. Nå har vi 50 årsverk, og det er bemannet av medarbeidere fra 25 ulike nasjoner. Området har utviklet seg fra å være en utdanning til nå å være en utdannings- og forskningsinstitusjon. Informasjonssikkerhet er en av de store utfordringene i verden nå. Her er vi med, sier instituttleder Nils Kalstad Svendsen ved NTNU i Gjøvik.

Kommentarer til denne saken