– Noe av det viktigste som har skjedd i NTNU Gjøviks historie

PENGEDRYSS: Bevilgningen fra Forskningsrådet betyr at forskningsmiljøet på NTNU Gjøvik har blitt lagt merke til nasjonalt. F.v.: Professor Kristian Martinsen og instituttleder Torbjørn Skogsrød ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU Gjøvik.

PENGEDRYSS: Bevilgningen fra Forskningsrådet betyr at forskningsmiljøet på NTNU Gjøvik har blitt lagt merke til nasjonalt. F.v.: Professor Kristian Martinsen og instituttleder Torbjørn Skogsrød ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU Gjøvik. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

En bevilgning på 100 millioner kroner skal styrke grunnforskning på vareproduksjon, og setter NTNU Gjøvik i førersetet nasjonalt.

DEL

– Dette er kanskje noe av det viktigste som har skjedd i høyskolens historie, sier leder Torbjørn Skogsrød ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU Gjøvik.

Pengene bevilges gjennom Forskningsrådet som følge av en nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Det skal resultere i et flunkende nytt laboratorium, kalt «MANULAB», og skal styres av Norsk Senter for vareproduksjon ved NTNU Gjøvik.

Virtuelt laboratorium

Den nye forskningsinfrastrukturen skal plasseres på flere lokasjoner enn Gjøvik – nemlig Oslo, Trondheim og Ålesund. Planen er at alle lokasjonene skal virke sammen, og i praksis fungere som ett virtuelt laboratorium.

LES OGSÅ: – Et paradigmeskifte

Ifølge Professor Kristian Martinsen ved institutt for vareproduksjon og byggteknikk, skal det hele bli ledet fra NTNU Gjøvik.

– Vi blir navet i den satsingen. Det blir utstyr på alle fire steder, men disse skal knyttes sammen slik at det fungerer som en felles virtuell lab. Det skal gjøres med kameraer, sensorer og Internett of Things-funksjonalitet, sier Martinsen.

I prinsippet skal en forsker kunne sitte hvor som helst i verden, og gjøre forsøk på utstyr som er her i Gjøvik eller på en av de andre lokasjonene.

NESTLEDER: Professor Kristian Martinsen ved institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU Gjøvik.

NESTLEDER: Professor Kristian Martinsen ved institutt for vareproduksjon og byggteknikk, NTNU Gjøvik. Foto:



Ifølge Skogsrød kan slike samarbeidsmåter bidra til å knytte landets forskningsressurser nærmere hverandre.

– En forutsetning for denne tildelingen er at infrastrukturen skal være tilgjengelig for både forskningssektoren og andre universiteter og høgskoler. Vi er et lite land med spredte fagmiljøer, men med dette håper vi å knytte fagmiljøene sammen, sier Skogsrød.

Sentral samarbeidspartner

Forskningssatsingen på vareproduksjon skal gjøres i samarbeid med kompetansesenteret Sintef Raufoss Manufacturing, som vil bli et viktig ledd i å omforme forskning til innovasjon.

LES OGSÅ: Det hotteste innen industri

Målet er at den nye labben skal produsere grunnforskning på vareproduksjon av høy kvalitet, som deretter skal bringes videre inn i framtidige testsentre på Raufoss, såkalte «katapultsentre».

På den måten håper man å dekke hele kjeden fra grunnforskning til industrielle innovasjoner på en raskere og mer robust måte. Skogsrød sier at utviklingen er etterlengtet.

– Vi har hatt som mål å gjøre NTNU Gjøvik til en sentral lokasjon for forskningsbasert utvikling av vareproduksjon, og at vi skal skal ha en nasjonal rolle på det.

– Det mener vi er mulig å få til, og vi har kommet langt med det arbeidet. Vi er helt avhengig av et nært samarbeid mellom Sintef Raufoss Manufactering og NTNU Gjøvik. Grunnen til at vi ønsker det, er at vi ønsker å få til en god utvikling av næringslivet i Innlandet, sier Skogsrød.

Rettet mot næringsliv

Med denne satsingen håper man å se positive ringvirkninger for lokal industriutvikling.

Et mål med bevilgningen er ifølge forskningsrådet å optimalisere utnyttelsen av infrastrukturene ved å gjøre dem tilgjengelige for eksterne brukere – slik som lokalt og regionalt næringsliv. Det sier Skogsrød absolutt skal være tilfelle.

STOLTE: De to instituttlederne står foran en 3D-printer som er i stand til å printe ut svært detaljerte metall-deler, og er en av få av sitt slag i Norge.

STOLTE: De to instituttlederne står foran en 3D-printer som er i stand til å printe ut svært detaljerte metall-deler, og er en av få av sitt slag i Norge. Foto:


– Denne nye infrastrukturen og forskningsnettverket vårt skal være tilgjengelig for næringsliv, og vil være til stor hjelp for dem som ønsker å utvikle seg. Vi håper at det vil trekke til seg sårt trengte nyetableringer og industrielle arbeidsplasser, sier Skogsrød.

Regiondirektør i NHO Innlandet Åge Skinstad, kaller det hele fantastisk.

– Dette er et fantastisk samarbeid mellom Sintef, NTNU og lokal industri, som sikrer nasjonale og lokale arbeidsplasser. Det er et forbilde for produserende industri i hele Norge, sier Skinstad.

LES OGSÅ: Erna har mer i sikte – lover større satsing på lærlingplasser

Artikkeltags