Noen barn og ungdommer sliter så mye at de ikke klarer skolehverdagen

FORSKJELLER: Rektor Stig Sægrov ved Bjørnsveen ungdomsskole og miljøterapeut Hugo Brækken ved Vardal ungdomsskole orienterte politikere om ungdom og psykisk helse og om hvordan            dette slår ut blant jenter og gutter.Foto: Kristin Stavik Moshagen

FORSKJELLER: Rektor Stig Sægrov ved Bjørnsveen ungdomsskole og miljøterapeut Hugo Brækken ved Vardal ungdomsskole orienterte politikere om ungdom og psykisk helse og om hvordan dette slår ut blant jenter og gutter.Foto: Kristin Stavik Moshagen Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Mellom 15 og 20 prosent av ungdommene sliter så mye psykisk i hverdagen at de trenger helsehjelp. Det viser nasjonale tall.

Ifølge rektor Stig Sægrov ved Bjørnsveen ungdomsskole er krav til skoleprestasjoner, fritidsaktiviteter og utseende vesentlige årsaker.

– Vi ser at skolekretser med høyt utdannende foreldre, har høyere andel med ungdom som sliter. Det kan være at de har et høyere forventningspress og at det stilles høyere krav, sier Sægrov.

Tirsdag stilte han sammen med miljøterapeut Hugo Brækken ved Vardal ungdomsskole i utvalg for oppvekst i Gjøvik for å snakke om hvordan de unge har det og utfordringer knyttet til sosiale medier.

Vekst de siste årene

Sægrov viste til lokale tall fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og innrømmet at elever ved hans skole kanskje sliter mer enn andre.

– I nordbyen er det høyere representasjon hos BUP enn i de andre skolekretsene. Det har vært en vekst de siste årene, opplyser han.

Status ved Bjørnsveen ungdomsskole er at flere elever er helt borte fra skolen på grunn av psykisk sykdom eller ikke klarer å følge ordinær undervisning. Noen elever har psykiske vansker som gjør at de har oppfølging hos BUP. Skolens miljøterapeut har dessuten flere titalls elever jevnlig inne til samtaler. De elevene er ikke innenfor BUP-systemet. Alt i alt er det snakk om i underkant av 20 prosent av elevmassen ved skolen.

– Blant de som har samtaler med miljøterapeut, er det overvekt jenter, sa Sægrov.

Sægrov roser jobben som miljøterapeuter gjør i skolen, og han mener det er en riktig måte å jobbe forebyggende på. Han mener skolene bør ha flere miljøterapeuter.

– Ungdom trenger en trygg voksen å snakke med, sa han.

Oftere uvenner

Trygg var nøkkelordet som også gikk igjen i Brækkens informasjon til politikerne. Han mener trygge barn og unge verken mobber eller har behov for å ruse seg. Som omtalt i OA tidligere i høst, jobber Brækken forebyggende med ungdommer, blant annet opp mot sosiale medier. Han ga politikerne et bilde på hvordan ungdomsmiljøet er.

– Det er en økning i krenkende atferd blant jenter, mens guttene står på stedet hvil. Gutter er mer verbale og direkte, mens jenter har mer problemer med å se at de sårer. Sosiale medier forsterker dette, sa han.

Sosiale medier med lukkede grupper er med å forsterke posisjoneringen av jenters status, ryktespredning og baksnakking. Politikerne fikk høre at jenter er mer uvenner nå enn før. Forskjellene mellom gutter og jenter er også tydelige, ved at jenter oftere ender opp med krenkende atferd ved misbruk av data og sosiale medier, mens gutter som misbruker de sammen, generelt blir asosiale.

Sægrov har for øvrig gjort seg en annen refleksjon på forskjellen mellom gutter og jenter.

– Ungdom har alltid hatt det vanskelig, men det kommer lettere til syne hos jenter. Gutter er ikke like vant til å snakke om at de har det vanskelig, og det er gutter som burde ha snakket om det for å lette på trykket, sier Sægrov.

Artikkeltags