Nå skal gamle Odnes Hotel rustes opp

Odnes hotell: Astri Aadnes foran hotellbygningen som ble bygd i 1885. Alle foto: Solrun S. Snilsberg

Odnes hotell: Astri Aadnes foran hotellbygningen som ble bygd i 1885. Alle foto: Solrun S. Snilsberg Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Astri Aadnes har satt i gang med restaurering av gamle Odnes Hotel. Første mål er det utvendige.

Den ærverdige tømmerbygningen fra 1885, bygd over to og en halv etasje, speiler seg i vannet i hagedammen like ved. Her svømmer karuss rolig rundt, intetanende om hva som er i ferd med å skje like ved.

Omfattende skader

BRRROM! En gjennomtrengende motordur bryter gjennom fuglekvitter, lyden av sauebjelle og insekter som summer. Ei gravemaskin står klar på den ene siden av Odnes hotell.

Et tilbygg i bindingsverk er i ferd med å vise sine lett råtnede bord mot himmelen for aller siste gang.

Det er kafétilbygget det er snakk om. Det ble oppført en gang på 1960-tallet, for å huse spisesal og kjøkken. Det skal vekk. Bygget har omfattende skader fra taklekkasjer som har stått over tid. Det har medført vann- og råteskader på tak-og veggkonstruksjoner i første etasje. Rivingen er et strakstiltak. For å hindre at tømmerbygningen innenfor også en dag vil lide samme skjebne.

Har overtatt

Astri Aadnes går rundt og ser på entreprenører som er i sving. Det borres, dunkes, rives.

Astri Aadnes har vokst opp med hotellet. Eier huset ved siden av. Fram til 1980 var hotellet en del av garden der hun er oppvokst, Store Odnes.

– I 1980 solgte vi hotellet og annekset, men ikke tomta. Den var det festekontrakt på, sier Aadnes.

Hotellet har hatt flere eiere, og vært brukt både som hotell, lagerplass, asylmottak og kafé.

Nå er festekontrakten med de forrige eierne gått ut.

– Eierne bor i Nederland, og synes ikke de har kapasitet til å ta vare på bygget. Derfor har jeg nå overtatt bygget. Eierne gir uttrykk for at de er glade for at jeg har gjort det, sier Aadnes.

Det utvendige

Blupp! En karuss er så vidt oppe i vannflata i hagedammen, før den forsvinner igjen.

På andre siden av hotellbygningen begynner en container å fylle seg opp med materialrester. En eim av råte og fukt siver over gardsplassen. Planker og bord faller sammen som korthus bare gravemaskina er borti med kloa.

– Mitt mål er i første rekke å bevare det opprinnelige bygget. jeg har hatt hjelp fra blant andre bygningsvernrådgiver Dag Lindbråten i å vurdere muligheter for bevaring. Et opplagt strakstiltak er å rive tilbygget. Planene er først og fremst å ta vare på den gamle delen. Få bygget til å se pent ut på utsiden, og ta vare på den gamle sveitserstilen. Få det til å stå som det staselige bygget det var, sier Aadnes.

Vokst opp med det

Hun forteller at hun er vokst opp med hotellet, og har mange minner der ifra. Hun, og mange andre.

– Tenk på alle selskaper som har vært her opp gjennom årene. Hotellet har en betydning for mange, og mange har minner knyttet til det. Jeg tenker at ved at bygget står, blir disse minnene tatt vare på for folk. Jeg synes det ville være synd å rive bygget, sier Aadnes stille.

Det er mye historie knyttet til stedet. Før nåværende hotellbygning ble satt opp i 1885, sto det et annet hotellbygg og skysstasjon på stedet, ifølge Aadnes. Da sto bygningen andre vegen i forhold til det den gjør i dag.

Ut mot hagen står det igjen et tydelig minne fra skysstasjonens dager. En vannpost til hestene. Solid murt opp, rund av fasong og med plass til mer enn en tørst hestemule om gangen. Den er tatt vare på. I dag riktignok fylt med blomster i stedet for vann.

Gjengrodd

Klingeling. Lyden av ei sauebjelle kommer fra et beite like ved hotellhagen. Det er ei søye med lam som er innleid for sommeren. De har fått jobben med å ta for seg av beitet. En grei avtale både for to- og firbeinte virker det som. Sauene koser seg, og Aadnes er spent på resultatet.

Hotellhagen har vært ganske gjengrodd. Inntil i fjor sommer. Aadnes søkte om, og fikk tildekt SMIL-midler (midler til spesielle miljøtiltak i landbruket) til å restaurere hagen. Nå hersker idyllen i hagen, med dam og nyslått plen mot hvitmalt sveitserstil.

– Odnes barneskole er her og bruker dammen til utforsking. De ser blant annet på karuss og biller. Jeg synes det er fint at den kan brukes til det, sier Aadnes.

Litt tid

Aadnes går rundt bygget. Forteller. Om historie, planer og drømmer. For tankene stopper ikke ved det utvendige. Men like fort som hun har begynt å fortelle om ting hun drømmer om, stopper hun. Rister det liksom av seg.

– Det går ikke an å tenke på alt på en gang. Får jeg gjort strakstiltakene nå, står bygget. Da har jeg litt tid på meg.

Sier hun. Funderer høyt over hvordan hun kan være kreativ i måten å få gjort mer med bygget. Og hvordan det kan komme til nytte også for andre. Kanskje kan det holdes kurs i linoljemaling eller andre teknikker, for på den måten å ivareta gammel kunnskap som det er behov for også andre steder?

Aadnes er opptatt av å suge til seg alt av kunnskap, og bygge nettverk av folk som ser muligheter.

Interessert i bilder

Innvendig er det lite igjen fra hotellhistorien, annet det som sitter i veggene. Inventaret er borte.

Aadnes er veldig interessert i bilder fra hotellet, om noen skulle ha det.

– Jeg er særlig interessert i bilder av interiør, men generelt er alt av interesse. jeg har ikke så mye bilder. Om folk har noe de vil dele, blir jeg veldig glad for det, sier Aadnes.

Mye av historien kan hun. Det er nedskrevet. Og hun har vokst opp med den.

Odnes og Store Odnes har lang historie med samferdsel. Stedet har vært samlings- og knutepunkt for all ferdsel på Randsfjorden og vegen videre østover til Gjøvik og Toten, og vestover til valdres og Vestlandet. Den Bergenske hovedveg gikk også forbi skysstasjonen.

Kongelig resolusjon

Historien knyttet til hotelldrift på Odnes strekker seg mer enn 350 år tilbake. Ved kongelig resolusjon i 1654 fikk daværende eier, gårdbruker, Svend Alfsen Odnes, beverterbevilling på Odnes gådr. Bakgrunnen for dette var at Store Odnes i denne tida var såkalt postbondegård. Dette innebar at bonden fikk skattelettelser og andre friheter, mot at han forpliktet seg til å føre posten ut til folket i en viss krets.

Odnes og Store Odnes som knutepunkt for samferdsel strekker seg antakelig enda lenger tilbake i tid. Ifølge Boka om land, bind 18, av Kåre Kompelien, er de første nedtegnelser der garden er nevnt, fra 1360.

Aadnes har gått en runde rundt bygget. Gravemaskina har stoppet. Igjen senker sommeridyllen seg. Første steg er tatt. Drømmen om mer er absolutt til stede.

– Vi får se i forlengelsen. kanskje kan det brukes til noe på sikt, sier Aadnes.

Artikkeltags