Mustad har laget binders i snart 80 år

HENGER MED: Liten er den, men den henger med i Mustad-produksjonen, og har gjort det i snart 80 år. Produksjonsplanlegger Kjell Åge Løkken i Aamodt trådtrekkeri viser fram det vesle produktet, mens Rolf Stensby bivåner produktet han laget i yrkesaktiv alder. FOTO: ASBJØRN RISBAKKEN

HENGER MED: Liten er den, men den henger med i Mustad-produksjonen, og har gjort det i snart 80 år. Produksjonsplanlegger Kjell Åge Løkken i Aamodt trådtrekkeri viser fram det vesle produktet, mens Rolf Stensby bivåner produktet han laget i yrkesaktiv alder. FOTO: ASBJØRN RISBAKKEN

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

GJØVIK: Produksjon av småartikler var omfattende hos Mustad i etter-krigsårene. Men alle produktene ble faset ut i årenes løp med unntak for en ørliten, bøyd jerntråd: Bindersen.

DEL

Mustad-navnet forbindes nesten helt og holdent med fiskekrok. Nesten ingen ville svart bekreftende om vi hadde spurt om Mustad fortsatt produserer den vesle dingsen av en binders, oppfunnet i 1899 av bondesønnen Johan Vaaler fra Aurskog. Bindersen er en ørliten sak, for det meste laget av jerntråd. Den er nesten som poteten, den kan brukes til det meste. Enten å sette flere papirark i en klemme, eller til å fjerne svartrenner under negler, eller kanskje til det mer sjeldne, å pirke ut ørevoks.

Mustad hadde fire maskiner og produserte opp til 65 millioner binders i året på 1970- og 1980-tallet. Nå er to av maskinene flyttet til Mustads trådtrekkeri i Aamodt i Hunndalen. De lager binders i noen uker i året, alt etter bestillingene Mustad får fra trefire kunder i landet.

Liten betydning

Lars Rivenes, informasjonsansvarlig i O. Mustad & Søn AS, sier bindersproduksjonen er veldig liten.

Den har også svært liten betydning for Mustads virksomhet. Vi produserer binders når vi får inn bestillinger fra noen få norske grossister i kortevarebransjen, det vil si kunder som selger kontorrekvisita til bokhandlere og andre forretninger. Bindersen er der bare i kraft at den er der. Mustad markedsfører ikke bindersen, ei heller bruker krefter på å føre fram produktet. Bindersen er i dag helt uinteressant som Mustad-produkt.

Men for 20 år siden laget dere opp til 65 millioner binders fordelt på to størrelser...

Jo da, men nå er volumet i forhold til den gangen forsvinnende lite. Bindersproduksjon foregår i stor skala i flere land, og vi setter bindersmaskinene i gang når noen få kunder kommer med sine bestillinger.

Guiness rekordbok

Binders er mer enn et brukervennlig produkt, det har og har fortsatt en symbolsk betydning. Under siste krig gikk mange nordmenn med binders på jakkeslaget, et symbol på samhold mot okkupantene. Samhold sto også sentralt da Handelshøyskolen BI i Sandvika ønsket seg en monumental binders og fikk det i gave av Mustad.

Vi laget verdens største binders, sju meter høy og med en vekt på 600 kilo. Den kom i Guiness rekordbok. Monumentet ble gitt til BI-dagene i 1989. Nå har Handelshøyskolen BI flyttet til nye lokaler i Nydalen i Oslo. Hvorvidt bindersmonumentet er flyttet dit, har jeg ikke kjennskap til.

Småsaks-produksjon

I 2008 har Mustad bøyd jerntråd til binders i 80 år. Noen form for markering er uaktuelt, fastslår Lars Rivenes.

Bedriften laget mange småartikler i mellomkrigsårene og i etterkrigsårene. Og bare bindersen er fortsatt med, i 2007?

Den er i hvert fall en av de siste produktene vi har i det vi kaller småsaks-produksjonen. Mustad laget også tegnestifter. Produktet er tatt ut av produksjonen, men vi selger det fortsatt, i liten skala. Tegnestiftene kjøper vi fra utlandet for videresalg.

Kan du nevne noen av tidligere tiders Mustadproduksjon?

I mellomkrigstiden, før den andre verdenskrig, var behovet stort for en rekke praktiske artikler. Mustad laget hårnåler, knappenåler, skoplugger i tre, mange typer beltespenner, grammofonstifter, madrassfjærer og mye annet. Småsaksproduksjonen blomstret og bidro til sysselsettingsarbeid for mange mennesker, sier Lars Rivenes om produksjonen i fordums dager.

Artikkeltags