Gå til sidens hovedinnhold

Mindreårige flyktninger får ikke hjemkommuner

Artikkelen er over 20 år gammel

Kommunene vil ikke ta imot dem. De er 11 gutter fra 13 til 17 år. Statusen er enslige mindreårige asylsøkere. Nå bor de i uvisshet ved asylmottaket i Furnes. Så langt har ingen kommuner villet gi dem et fast botilbud, melder Gudbrandsdølen Dagningen.

- Jeg har lyst til å bli i Norge og fortsette på skole. Jeg har lyst til å bli politi. Det er fint, sier Muhamet Lecaj, 17 år og albaner fra Kosovo, en av de 11.
Ringsaker mottak for asylsøkere har vært hans ÇhjemÈ siden i høst. Men han har bodd i norske asylmottak til sammen i ett og et halvt år, uten å ha fått tilbud om fast bosetting i noen kommune. Nå går dagene med til en kombinasjon av skole og jobb i Brumunddal.
Muhamet er redd for å bli sendt tilbake til Kosovo og den totale uvissheten. Han er nemlig i den situasjon at han fyller 18 år snart, og dermed skifter status fra enslig mindreårig til voksen asylsøker. Fra mars starter norske myndigheter sin neste runde med tilbakesending av kosovo-albanske flyktninger.
- Jeg tenker mye på dette, sier Muhamet. Han forteller at han verken har mor eller far i Kosovo. Men han har ei søster som bor i Stange og er gift. Han vil bli i Norge - og bli til noe.
Situasjonen for kosovoalbanske Muhamet er spesiell på den måten at han har bodd i uvisshet på mottak lenger enn del aller fleste andre asylsøkere her i landet, om de er unge eller eldre. Samtidig er han *n av mange.
- Situasjonene for guttene er vanskelig og uviss, sier Eli Bøhmer Ruud, avdelingsleder for enslige mindreårige (EM) asylsøkere med mottaket i Furnes. Det var i september at mottaket fikk en egen avdeling for denne gruppen. Til nå har ingen av de unge som har kommet inn på Furnes-mottaket, blitt bosatt ute i kommuner.

Opplæring i norsk
Av de 11 som for tida bor i Furnes, er to fra Kosovo, to fra Kurdistan/Irak og sju fra Somalia. De over 16 år går på voksenpedagogisk senter i Brumunddal og har en blanding av skole og jobb. De yngste går på ungdomsskole. Opplæring i norsk står helt sentralt i undervisningen.
- Mange av ungdommene er utrolig ressurssterke. De er ikke pøbler som finner på noe tull. Alle kommer fra ganske forferdelige forhold, men de er innstilt på å få utdanning og gjøre noe med livet sitt, sier Bøhmer Ruud.

Foretrekker voksne
De fleste kommunene kvier seg mer for å ta i mot enslige, mindreårige flyktninger enn de gjør for å ta i mot voksne eller familier.
Dette er et inntrykk rådgiver Brit Karin Brovold i Utlendingsdirektoratet (UDI) har fått gjennom sitt arbeid ved regionkontoret for Indre Østland. Hun er ansvarlig for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger i regionen, det vil si Oppland, Hedmark og Buskerud.

Trenger trygghet
- Mange kommuner kvier seg nok fordi de tror at det følger atskillig større oppgaver med å ta mot enslige mindreårige. Mange tenker også slik at barnevernet må inn i langt større grad når det er snakk om mindreårige uten foreldre eller foresatte her i landet. Men som oftest dreier det seg om unge som har foreldre i hjemlandet, og det er gjerne nok med at det oppnevnes en hjelpeverge her, sier Brovold.
Hun mener det ikke er spesielt vanskelig å bosette enslige, unge flyktninger. Samtidig peker hun på at disse unge - de fleste fra ca 13 til 18 år - utgjør ei sårbar gruppe med stort behov for beskyttelse. Det er helt grunnleggende at disse unge har et skikkelig, trygt og godt tilbud rundt seg. Men det er ingen umulighet, mener UDI-rådgiveren.