Gå til sidens hovedinnhold

Mange skader gir millionsprekk

Artikkelen er over 19 år gammel

Ansatte i Gjøvik kommune kolliderer for mye, knuser for mange vinduer og ødelegger for mange dører. Slikt koster penger. I Gjøviks tilfelle så mye at det ligger an til en budsjettsprekk på 2,4 millioner kroner bare på forsikringer i år. Totalt ligger sentraladministrasjonen og de etatsuavhengige områdene an til å gå 3,6 millioner kroner i minus i forhold til årets budsjett.

- Vi har alt for høy skadefrekvens i kommunen, erkjenner rådmann Reinert Seljeskog. Han tror en for dårlig ansvarsavklaring er årsaken til de mange skadene.

Uten ansvar
- Mange som disponerer kommunens leiebiler føler ikke noe ansvar for bilene, noe som fører til skader. Det samme gjelder for kommunes bygninger. Siden det er rådmannskontoret som får regningen, er ikke alle etatene like nøye med om det knuses ei rute eller ødelegges ei dør, fastslår han.
Totalt fører de mange skadene, i tillegg til veksten i antall ansatte og kommunale bygninger, til at forsikringspremiene fyker i været.
- Vi tok høyde for dette i budsjettet ved å avsette /n million kroner mer enn i fjor. Men det viste seg likevel ikke å være nok. Totalt ligger det an til 2,4 millioner kroner i merutgifter på forsikringer, forklarer Seljeskog.
Men skader og volumvekst er ikke hele kimen til forsikringsproblemene.
- Det er sammensatte årsaker til avviket. Kommunen har blant annet hatt en gunstig forsikringsavtale de tre siste årene, basert på fastpris. En tilsvarende gunstig avtale klarte vi ikke å forhandle denne gang, trolig blant annet fordi det anses som svært ulønnsomt å forsikre kommunemarkedet. En del av årsaken til dette er den høye skadefrekvensen, sier Seljeskog.

Minus 3,6 mill
Etter årets fire første måneder ligger sentraladministrasjonen og etatsuavhengige driftsområder an til en minus på 3,6 millioner kroner i forhold til budsjett. 2,4 millioner kroner i merutgifter på forsikringer er den viktigste årsaken til millionsprekken. Ytterligere en million kroner skyldes at salderingstiltakene i forbindelse med innføring av ny administrativ struktur i kommunen ikke gir helårseffekt inneværende år. Denne millionen er imidlertid planlagt dekket inn gjennom bruk av omstillingsmidler som er avsatt i kapitalregnskapet.
- Dette er et litt spesielt tertial å rapportere fra. Blant annet ble hele budsjettansvaret med kostnadskutt på 4,5 millioner kroner i forbindelse med innføringen av ny administrativ struktur lagt til vår avdeling, understreker Seljeskog.
Han framholder at den økonomiske utviklingen er i tråd med ambisjonene i økonomiplanen for 2001-2004 samt tidligere varslede merkostnader.
- Økningen i forsikringspremier er noe vi ikke får gjort noe med. Men det betyr at vi for fremtiden må være spartanske i forhold til hva kommunen skal eie og forsikre, mener Reinert Seljeskog.