Terningkast 4: LARS SAABYE CHRISTENSEN: Bernhard Hvals forsnakkelser

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Cappelen Damm

DEL

Bernhard Hval tilhører etter eget utsagn det kantede folket. Dagens lesere setter fort en diagnose på Bernhard Hval, men det er ikke noe tema på tida handlingen utspiller seg stort sett på tidlig 1900-tall.

Bernhard er fra et dannet, men dysfunksjonelt hjem på Besserud. Moren er mer glad i hushjelpene som kommer og går enn faren, og faren er en framgangsrik forretningsmann det plutselig ikke går framover for lenger han skyter seg med Bernhard som vitne. Det hjelper neppe på Bernhards fysiske og verbale tics og utbrudd, som plager ham gjennom hele livet. Til tross for sitt handikap blir han utdannet lege den beste i sitt kull! og han blir gift med Sigrid fra Drammen. Men den store lidenskapen møter han først gjennom vennskapet med og studiet av setesdølen Notto Fipp, en lidenskapelig kappganger og også en av det kantede folket.

Lars Saabye Christensen blander fakta og fiksjon, som en skjønnlitterær forfatter absolutt står fritt til å gjøre. Den bortimot utroverdig merkelige Notto Fipp er en historisk person, og Saabye Christensen lar også Bernhard Hval snuble borti historiske hendelser som kong Olav på trikken. Obdusenten Bernhard Hval møter også Vidkun Quisling og blir omtalt i avisen av Knut Hamsun.

Lars Saabye Christensen skriver særegent. Han har befolket sine bøker med sære personer, og her tar han det virkelig helt ut. Det blir enkelte ganger en svakhet ved boka, det at forfatteren i så stor grad insisterer på «det kantede» og spesielle, at både Bernhard Hval og Notto Fipp blir så merkelige at det grenser til det ufor­ståe­lige. Samtidig får vi ofte gode innblikk i hvordan det er å være en slik spesiell person, og hvilke ulike rammer livet setter for oss.

Språket i Bernhard Hvals forsnakkelser er uvanlig. Det kommer blant annet av Bernhard Hvals verbale tics, hans forsnakkelser, som ofte går på latin, eller kommer til uttrykk som kreative kraftuttrykk eller ufine kjønnsord. Dessuten har Saabye Christensen funnet fram gamle ord og uttrykk som så å si har forsvunnet ut av språket. Vet du hvilket klesplagg en macin­tosh er? Og hva er trøiedus? Rubank? For en leser av i dag er det ikke alltid lett å sortere disse uttrykkene, men de gir utvilsomt teksten tidskoloritt og farge.

Det er en rørende og storslagen historie Lars Saabye Christensen forteller, men i løpet av de nesten 600 sider er ikke alt like engasjerende. Slik må det nødvendigvis være, men jeg opplever likevel at historien ikke klarer å engasjere meg i stor nok grad. Det kan ha noe med det kantete og stive å gjøre. Begivenhetene ruller av gårde med Bernhard Hval som tilskuer og observatør. Best er han når han beskriver andres smerte og sårhet.

Artikkeltags