De sier unisont ja til storkommune

Samstemte: NHO Innlandet og fire sentrale bedriftsledere applauderer intensjonsavtalen om en storkommune som ble undertegnet forrige uke. Fra venstre: Linn Alicia Slora Kristiansen/kommunikasjonsrådgiver i NHO Innlandet , Geir Nilsen/Syljuåsen, Terje Strandlie/ Benteler, Åge Skinstad/NHO Innlandet, Knut Sørlie/Oppland Metall og Christopher Braathen/Raufoss Technology. Foto: Brynjar Eidstuen

Samstemte: NHO Innlandet og fire sentrale bedriftsledere applauderer intensjonsavtalen om en storkommune som ble undertegnet forrige uke. Fra venstre: Linn Alicia Slora Kristiansen/kommunikasjonsrådgiver i NHO Innlandet , Geir Nilsen/Syljuåsen, Terje Strandlie/ Benteler, Åge Skinstad/NHO Innlandet, Knut Sørlie/Oppland Metall og Christopher Braathen/Raufoss Technology. Foto: Brynjar Eidstuen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Gjøvik og nabokommunene er for små og lite attraktive hver for seg, hevder Åge Skinstad, regiondirektøren i NHO Innlandet, og en rekke næringslivsledere i Gjøvik og Toten.

DEL

Mandag innkalte de til pressekonferanse for å uttrykke sin glede over at ordførerne i Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten og Søndre Land har underskrevet en intensjonsavtale om mulig kommunesammenslåing.

– For meg framstår kommunesammenslåing som utelukkende positivt. Jeg har ingen motargumenter. Det er bare synd at vi ikke har klart å overtale enda flere til å være med, særlig Nordre Land, sier Åge Skinstad.

Han var tidlig ute med å tegne det nye kartet for Oppland da han tiltrådte som NHO-leder i sommer, ved å foreslå at fylkets 26 kommuner slås sammen til fem kommuner. Det utløste en frisk debatt, der enkelte lurte på om Skinstad hadde fått solstikk eller led av gigantonomi.

Bred enighet

Men faktum er at bedriftslederne i Benteler, Raufoss Technology, Oppland Metall og Syljåusen gir sin fulle støtte til regiondirektøren. De ser en klar sammenheng mellom størrelse og attraktivitet.

– En større kommune vil bety større fagmiljøer, som igjen gjør det enklere å tiltrekke seg ung og kompetent arbeidskraft, er et av argumentene som går igjen.

Geir Nilsen hos Syljuåsen bekrefter at de blant annet sliter med å få tak i nok prosjektledere. Større fagmiljø i kommunen vil kunne lokke flere aktuelle kandidater hit til distriktet, tror han.

For få unge mennesker

Og er det noe Innlandet trenger mer av, så er det nettopp flere unge mennesker i aldersgruppen 20–40 år, påpeker Skinstad.

– Det vil gå dit høna sparker, hvis vi ikke klarer å få snudd dagens demografiske skjevutvikling, sier han.

– Mange unge mennesker ønsker nettopp å bo og jobbe mer sentralt i større miljøer, tilføyer kommunikasjonsrådgiver Linn Alicia Slora Kristiansen i NHO Innlandet.

Ulogiske grenser

NHO-bedriftene tror at mye av motstanden mot kommunereformen skyldes frykt, og vissheten om hva man har og ikke hva man får. Men sett fra deres ståsted, er det ingen tvil:

– Dagens kommunegrenser er både ulogiske og uønskede, og de ville aldri blitt slik hvis kartet skulle tegnes i dag. Mange småkommuner resulterer blant annet i at det er vanskelig å bli enige om en del viktige prioriteringer i forhold til infrastruktur, sier Knut Sørlie i Oppland Metall.

Personlig hadde han gjerne sett at kommunene i Oppland ble så store at man kan kutte ut fylkeskommunen som forvaltningsnivå.

– Det er min radikale drøm, men jeg vet ikke hvor realistisk den er, sier han.

De store driver best

Hvis Gjøvik, Toten-kommunene og Søndre Land slår seg sammen, vil det bli den åttende største kommunen i Norge, med totalt 64.000 innbyggere.

– Har dere belegg for å hevde at store kommuner løser sine oppgaver bedre enn små og mellomstore?

– Ja, NHOs kommunekåring for 2014 viste det tydelig. Av totalt 48 kommuner i Oppland og Hedmark kom Hamar, Lillehammer og Gjøvik på de tre første plassene i forhold til demografi, kommuneøkonomi, kompetanse, arbeidsmarked og næringsliv, svarer Skinstad.

– Dagens kommunestruktur er på mange måter en sløsing av ressurser, sier fabrikksjef Christopher Braathen i Neuman Raufoss Technology. Han deler tanken om at større kommuner gir grunnlag for mer effektiv ressursbruk.

Altfor rund i kantene

– Hva taler mot kommunesammenslåing?

– Jeg er for kommunesammenslåingen, men er litt skremt over at intensjonsavtalen er altfor rund i kantene. Politikerne må tørre å si at de vil bruke mindre ressurser på administrasjon og mer på å produsere tjenester. Ellers risikerer vi å få en storkommune med et enda større byråkrati, svarer Sørlie. Terje Strandlie hos Bentler er hjertens enig:

– Politikerne må våge å slå fast at det skal ligge en rasjonaliseringseffekt i kommunesammenslåingen. Det betyr ikke nødvendigvis at det blir færre ansatte totalt, men man må flytte antall ansatte over fra administrasjon til tjenesteyting. Det vil gi mer ressurser til skole, barnehage, omsorgssektoren, med mer, fastslår han.

NHO-bedriftene håper at kommunesammenslåingen vil bli gjennomført så fort som mulig, senest i 2020. De mener at navnet på den nye storkommunen er av underordnet betydning, men Skinstad støtter «Vestoppland»-navnet.

Dagens betegnelse rommer både Hadeland og Valdres i tillegg til Gjøvik, Toten og Land.

– Det betyr bare at storkommunen Vestoppland er rigget til å bli enda større, sier han.

– Bør det bli folkeavstemning om storkommune-spørsmålet?

– Personlig har jeg lite sans for folkeavstemning, men jeg har sans for demokrati. Det er vi som har valgt politikerne, og det er et flertall for kommunereformen på Stortinget, svarer Skinstad. Han ser det heller ikke som noe problem at antall kommunestyrerepresentanter vil bli omtrent halvert hvis fire kommuner blir til en.

Den umiddelbare effekten av en kommunesammenslåing vil være at fire ordførere, fire rådmenn og fire sett med etatssjefer erstattes med en av hver.

– Alle vil være tjent med mindre byråkrati og en bedre bruk av ressursene, konkluderer panelet med NHO-bedrifter.

Artikkeltags