Terningkast 5: JO NESBØ: Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje

Jo Nesbø

Jo Nesbø

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Illustrert av Per Dybvig Aschehoug

DEL

I vaffelpressa kan ingen høre deg skrike. Og når verden går under, når den nye svenske, syngende kiropraktorpresidenten i Norge har forvist kongen til republikken Sør-Trøndelag, er det nettopp der du havner ja, i vaffelpressa, før du blir spist av månekameleoner fra det indre verdensrom. Heldigvis finnes det sjufotedeperuvianske sugeedderkopper, hangglidere og promponautpulver, korps og våre helter doktor Proktor, Lise og Bulle.

Høres det usannsynlig ut? Vilt? Ja, det er det, og Jo Nesbø gjennomfører tredje bok om doktor Proktor med glans. Han nekter seg absolutt ingenting, og resultatet blir vill og uforutsigbar humor, en lise å lese for liten og stor. Boka lukter av en forfatter som har storkost seg med å skrive.

Denne doktor Proktor-boka kan fint leses uavhengig av de andre, men for gamle venner av Bulle og Lise er det en del oppfinnelser og mennesker det er hyggelig å møte igjen. Det er en også en viss utvikling i bøkene, fra det nære i den første boka, til denne der gjengen redder hele Norge, ja, antakelig hele verden. Kanskje.

Boka er lang, over 300 sider, og av og til kan det være litt tett med handling. Da er det sjelden langt til Per Dybvigs snåle, særegne rablete tegninger, som kler bokas snåle og særegne handling.

Det vil kunne innvendes at en del av referansene i boka ikke er lette å forstå for et barn, som en del musikkreferanser fra mange tiår tilbake, godmodig harselas med kjente personer fra media og en del språklig moro som kanskje treffer voksne best. Det kan i alle fall oppleves barskt for en pedantisk voksen å se den normale rettskrivningen gitt helt på båten. Men det fungerer fint, og jeg tror ikke voksenhumoren legger noen som helst demper på opplevelsen for barneleseren. Denne boka er flott å lese sammen for barn i og voksne over skolealder.

Artikkeltags