Terningkast 3: JAN-ERIK FJELL: Tysteren

fjell

fjell

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Juritzen forlag

DEL

Ingen tvil om at 28 år gamle Jan-Erik Fjell har talent for å skrive god kriminallitteratur. Han kom med underholdningsromanen Pus i fjor, Tysteren er hans krimdebut. Den har både overraskelser og spenning, slik en krim skal ha.

Historien veksler mellom 1960-tallets mafiavirksomhet i New York og vår tid, nærmere bestemt Fredrikstad. En velansett og svært rik forretningsmann myrdes på gammeldags vis, og etterforsker Anton Brekke fra Kripos koples inn. Han kan tilfeldigvis mye om den amerikanske mafiaen, og etterforskningen leder sporene mot USA og en av de store mafiafamiliene der, ledet av Don Domenico Locatelli. En av hans menn, den unge Vincent Giordano, tas opp i familien og blir som en ekte sønn, en som forsvarer familien når det er nødvendig. Historien om Vincent og hvordan han klatrer i mafiarekkene gjør boka spennende, for beskrivelsene av æreskodeksen, av virksomheten til mafiaen og deres troskap, er fascinerende og virker troverdig.

Boka er lettlest og drives tett og fint framover. Samtidig er boka underholdende og til tider veldig morsom, Fjell har noen «one-linere» som treffer godt. Ikke minst trekker han trådene i historien sammen til en hel og god fortelling, med mange gode karakteristikker av forskjellige personer, og du blir kjent med Anton Brekke, Kripos-etterforskeren som har en hang til både gambling og damer.

Dette er en guttekrim skrevet av en gutt som hadde tjent seg på å jekke ned tonen litt, særlig i sine beskrivelser av jenter og kvinner. Ingen av damene i Tysteren levnes særlig respekt, de er enten blonde og deilige objekter som mennene i boka sikler etter, eller så er de noen dumme furier som lager et helvete for mennene sine. Vi lever i 2010, ikke i 1970-tallets Morgan Kane-univers, unge Fjell. Men, som sagt, en bra krimdebut er det, lell.

Artikkeltags