Tiltalte hevder å ha hatt 24 hunder da tragedien i Vest-Torpa inntraff i januar 2002. Politiet avlivet imidlertid 25 hunder på åstedet, og det er ikke fastslått hvem som eide den siste. Det dreide seg om en schäferlignende hund.
Alle 25 hundene ble obdusert ved Rettsmedisinsk Institutt, og «hund nummer 25» var den eneste hvor man ved obduksjonen fant sikre spor fra sjuåringens kropp. Bilde av hunden, tatt etter avlivingen, ble lagt fram i retten.
Kvinnen nektet straffeskyld i forhold til tiltalen, men innrømmet å ha brutt viltlovens bestemmelser om båndtvang fram til hundegården på eiendommen ble flyttet sommeren 2001 - et halvt år før tragedien med den sju år gamle gutten.
Tiltalte var på gråten da hun skulle avgi forklaring i retten og hevdet at hun var for sliten til å kunne forklare seg. Hun klarte likevel å svare på en rekke konkrete spørsmål, men hadde problemer med å huske detaljer, spesielt knyttet til den skjebnesvangre torsdagen sist i januar i fjor.
Kvinnen hevdet selv at hun var nøye med både stell, fôring om mosjonering av hundene sine, selv når hun hadde 24 av dem. Hun innrømmet at hundene kunne stikke av gårde. Hun vedgikk også å ha fått klager på hundeholdet, men mente klagerne hengte seg opp i ting som ikke var verdt det.
Hun innrømmet at hundene hadde bitt noen. Det var i september 1996, da en smågutt i Vest-Torpa ble bitt av en av tiltaltes hunder utenfor boligen hennes.
Aktor, politiinspektør Atle Roll-Matthiesen, opplyste at spørsmålet om avlivingen av alle hundene var ulovlig fremdeles er til avgjørelse hos Det særskilte etterforskningsorgan (Sefo). Han sa at påtalemyndigheten vil nedlegge påstand om at tiltalte fradømmes retten til å ha hund.