Hun lærte seg alfabetet som toåring - ble stemplet som problembarn

Forstyrrende: «Sandra» er ei høyt begavet jente, men hun fikk ikke nok utfordringer i skolen og ble opplevd som forstyrrende i klasserommet. Foreldrene måtte kjempe hardt for at hun skulle få tilpasset opplæring. Illustrasjonsbilde: Scanpix/Chlorophylle

Forstyrrende: «Sandra» er ei høyt begavet jente, men hun fikk ikke nok utfordringer i skolen og ble opplevd som forstyrrende i klasserommet. Foreldrene måtte kjempe hardt for at hun skulle få tilpasset opplæring. Illustrasjonsbilde: Scanpix/Chlorophylle

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Hun lærte seg alfabetet som toåring, leste flytende som fireåring og har alltid hatt klisterhjerne. Likevel kom hun skjevt ut i skolen fra 1. klasse.

«Sandra», som vi velger å kalle henne, går på en barneskole i Vestoppland. Den begavede jenta burde ha gode forutsetninger for å gjøre det skarpt på skolen. I stedet ble hun tidlig skolelei og stemplet som problembarn og urokråke.

– Vi ønsker at andre unger skal slippe å oppleve det samme som datteren vår har opplevd, sier «Sandras» foreldre. De har smertelig erfart at evnerike barn passer dårlig inn i den norske skolen. Men problemet er så politisk betent at ingen vil gjøre noe for å løse det, har de inntrykk av.

– Det står i opplæringsloven at barn skal ha tilpasset opplæring. Men skoleverket er mest opptatt av dem som har dårlige forutsetninger for å lære. Det forutsettes bare at de evnerike klarer seg uansett. Det stemmer ikke alltid, fastslår foreldrene.

Ble misforstått

I årevis var de vitne til at den vitebegjærlige jenta deres ble misforstått og sendt på gangen eller til rektors kontor hver gang hun lagde støy og bråk. Foreldrene var offensive og foreslo mange tiltak, men de opplevde at skolen vendte det døve øret til. Sandra ble riktignok sendt på biblioteket for å lese for seg selv i perioder, men det var ikke utfordrende nok. Gradvis begynte hun å synes at skolen var hår i suppa! Mangel på stimuli og utfordringer utløste ikke bare kjedsomhet, men rett og slett en alvorlig depresjon.

– Vi visste knapt vår arme råd hva vi skulle gjøre, sier mor og slår oppgitt ut med armene.

– Skolen ga tydelig beskjed om at de ikke klarte å håndtere henne. Sandra ble derfor henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup), men de fant ingen diagnose. Likevel foreslo Bup at hun skulle begynne med ritalin, en ADHD-medisin som inneholder amfetamin. De var altså villige til å medisinere henne, for at hun skulle bli roligere i klasserommet! «Glem det», svarte vi og fikk heldigvis aksept for det.

Underveis i prosessen har foreldrene blitt med i forumet «Lykkelige barn» og sett at mange evnerike barn får feil diagnose. Selv opplevde de at Bup og PP-tjenesten hadde svær mangelfull kunnskap om begavede barn.

Mer stuerent

På spisebordet hjemme hos Sandras familie ligger en stabel av bøker om evnerike barn. Mesteparten av litteraturen har de bestilt fra Amerika og Danmark. Der er det mer stuerent å snakke om slike ting. Skjønt de senere år er det også kommet noe litteratur på norsk evnerike barn og deres utfordringer i skolen.

– Da jeg leste boka En tankevekker av Alf A. Skjelstad var det som å lese om Sandra, sier far. Han nikket gjenkjennende til beskrivelsen av intense, energifylte og utfordrende unger som ofte er annerledes i deres måte å tenke og være på. Noen typiske kjennetegn kan være et intenst vitebegjær, stort ordforråd og en velutviklet humoristisk sans. På den annen side sliter de samme barna ofte med lav selvtillit, sosial umodenhet i forhold til jevnaldrende, dårlig håndskrift, med mer.

– På grunn av sitt avanserte språk kan evnerike barn fort virke litt sjefete i sin lek med jevnaldrende. Sandra kan for eksempel ofte foreslå nye avanserte regler for leken, som de andre ikke skjønner noe av. Det blir ikke alltid like godt mottatt, forteller far.

Etter noen få år på skolen, var Sandras skolehverdag blitt så uutholdelig at det ble arrangert et krisemøte med foreldre, representanter fra skolen og pp-tjenesten. Da skjedde det plutselig noe!

– Etter møtet opplevde vi en brå holdningsendring fra både skolen og PP-tjenesten, uvisst hvorfor. Rektor takket oss senere for at vi hadde stått på og ikke gitt opp. Skolen begynte å lytte interessert til våre forslag og Sandra fikk en individuell opplæringsplan. Det var bare snakk om mindre justeringer egentlig, men plutselig funket alt!

En bedre hverdag

Noen få år er gått siden det omtalte krisemøtet. Sandras skolehverdag en blitt mye bedre, skjønt det stadig er nødvendig med små justeringer.

– Det er fortsatt altfor få ressurser i skolen til at de klarer å gi skikkelig differensiert undervisning, men situasjonen er likevel blitt betydelig bedre, sier mor.

Noen av de viktigste endringene er at datteren har fått trigget flere interessepunkter. Hun får blant annet fordype seg i enkelte emner, lage powerpointpresentasjoner og hjelpe medelever i noen fag. Tidligere slet hun med stygg og slurvete skrift. Nå får hun lov til å skrive mye på PC. Hun pleide å få fnatt av matterepetisjoner. Nå slipper hun å repetere ting hun for lengst har lært.

– Det har vært en langvarig kamp, som har koset fletta! Vi er forberedt på at vi kanskje må fortsette kampen når hun begynner på ungdomsskolen, men det er det verdt. I likhet med alle andre barn bør også evnerike og talentfulle barn få en opplæring som er tilpasset deres evner og anlegg, konkluderer de.

Bekymret for de evnerike

Mange høyt begavede barn blir urokråker, fordi de ikke får nok faglige utfordringer i skolen. Det hevder foreningen Lykkelige barn -et nettverk for foreldre med høyt begavede barn.

– Vi jobber for å øke kunnskapen om disse barna i Norge, sier Kari Kolberg, styremedlem i foreningen.

Lykkelige barn har 300 medlemsfamilier i Norge, deriblant fem fra Vestoppland. Mange medlemmer forteller at barna deres er blitt utredet for konsentrasjonsvansker i skolen.

–Men utredningene viser som regel at det ikke er konsentrasjonsevnen det er noe galt med. Det er bare undervisningen som ligger på feil nivå, hevder Kolberg.

Folk flest ser for seg høyt begavet barn som svært pliktoppfyllende elever som jobber hardt, oppfører seg eksemplarisk og gjør som de får beskjed om.

– Men dette bildet passer slett ikke alltid med virkeligheten, hevder Kolberg. Når undervisningen ikke er tilpasset føles skolen meningsløs for mange av disse barna. Noen blir utagerende, andre innagerende. En svensk elev sammenlignet nylig skolehverdagene med å sitte og vente på bussen hele dagen. Det føltes ulidelig, forklarte han i et intervju på svensk tv.

– I den norske skolen er det en selvfølge med tilpasning av undervisningen når et barn sliter med svake faglige prestasjoner. Men det er ikke like selvfølgelig å tilpasse undervisningen for de elevene som ligger langt foran faglig, framholder Kolberg.

Tilfeldighetene som rår

Nyere forskning viser at det dessverre er tilfeldighetene som rår. Det er opp til den enkelte lærer om de evnerike gjenkjennes som nettopp dette og får nok å bryne seg på.

– Norge og Sverige er de eneste landene i Europa som verken har en felles betegnelse på høyt begavede barn, eller en strategi for hvordan de bør følges opp i skolen, hevdet nettverket Lykkelige barn.

– Det handler ikke om å skape en elite eller at evnerike barn er mer verdt enn andre. Det handler rett og slett om at disse barna er like mye verdt som andre barn, og at de også har behov for tilpasset undervisning. Alle trenger å bli utfordret faglig, for så å oppleve mestring. Vi ønsker at evnerike barn også skal få være lykkelige barn, sier Kolberg. Hun påpeker at det pedagogiske forskningsmiljøet i Norge har interessert seg minimalt for de evnerike barna siste 40 åra, og at kunnskapen om emnet i skolen derfor er tilsvarende liten.

– Flere av våre medlemmer forteller også at deres unger har det vanskelig sosialt på skolen. De har problemer med å bli forstått fordi de har et avansert språk i forhold til jevnaldrende. Ofte har de andre interesser enn lekekameratene også, noe som kan gjøre det ekstra vanskelig, forteller hun.

Artikkeltags