Vest-Torpa Da Ann Katrin Nysveen skulle på avslutningsfesten for Sanitetsbataljonen, visste hun alt at hun skulle få en utmerkelse som beste elev. Hun fikk en stor overraskelse til.
– Jeg hadde fått vite at jeg var beste elev i Sanitetsbataljonen. Jeg hadde forberedt en tale. På avslutningsfesten fikk jeg vite at jeg også var beste elev i landet i militær ledelse og i pedagogikk. Det var et stort øyeblikk. Jeg ble helt satt ut. Det var litt rart og veldig artig, sier Ann Katrin Nysveen.
Idrettsjente
Ann Katrin har alltid vært glad i idrett og friluftsliv. De som fulgte med på resultatlistene i langrenn for noen år siden, fant som regel navnet til Ann Katrin langt opp på listene. Da hun var ferdig med videregående, var hun skolelei, og ville ha et friår.
– Da søkte jeg førstegangstjenesten i Forsvaret. Jeg tenkte det var en meningsfylt måte å bruke et år. Jeg tjenestegjorde i panseravdelingen. Jeg synes det var moro. Etter det året begynte jeg på psykologistudium i Tromsø. Igjen merket jeg at det var ikke noe for meg å sitte på en skolebenk. Jeg har for mye energi i kroppen. Derfor søkte jeg befalsskolen. Jeg kom inn i Sanitetsbataljonen, akkurat som jeg ville, sier Nysveen.
Nå er hun ferdig på befalsskolen. Det har vært et år med store utfordringer.
– Jeg har lært utrolig mye. Vår oppgave er jo å få sårete i felten inn til sjukehus og feltsjukehus, etter at vi har gitt dem førstehjelp. Det har vært veldig interessant. Nå skal jeg ha pliktåret mitt i Panserbataljonen. Jeg skal ha ansvaret for opplæring av førstegangsrekruttene. Jeg skal også lære å kjøre M 113, et pansra beltekjøretøy på 11,4 tonn.
Gener fra bestefar
Ann Katrin har alltid vært veldig aktiv. Hun er den fødte leder, og kvir seg ikke for å ta fysiske utfordringer på strak arm.
– Det var noen i bataljonen som lurte på hvor jeg hadde all energien fra. Det fikk de se da bestefaren min, Kristen Nysveen, var på besøk på avslutningsfesten. Da var det omvisning, og gjestene fikk prøve forskjellige militære aktiviteter. Bestefaren min på 82 år var med på alt. Han ble kalt en legende med en gang, og en av de andre elevene kom bort til meg og sa: «Nå vet jeg hvor du har energien din fra», smiler Ann Katrin.
Kjønnsroller
Det har vært skrevet en del om trakassering av unge jenter i Forsvaret. Ann Katrin har aldri opplevd det.
– Jeg tror Forsvaret har forandret seg mye de siste årene. I Sanitetsbataljonen var vi fire jenter av i alt 15. Vi hadde alle et godt kameratskap og et veldig godt miljø. Jeg har aldri vært utsatt for kjønnstrakassering, sier den nybakte sersjanten som tror at Forsvaret trenger motiverte jenter.
– Det er klart at guttene er sterkere rent fysisk, men vi jenter har styrker på andre felt. Jeg tror vi tør å presse oss mer, og vi er sterke psykisk når det røyner på. Det så vi under «helvetesuka» hvor vi hadde store fysiske utfordringer med lite mat og lite søvn.
Verneplikt for jenter
Ann Katrin vet ikke om tvungen verneplikt for jenter er veien å gå for å få flere inn i Forsvaret.
– Det er klart at det er ønskelig å få flere jenter til å velge Forsvaret, men samtidig må de som skal inn være motiverte. En god soldat er en motivert soldat. Jeg vil anbefale andre jenter som er nysgjerrige og aktive til å prøve Forsvaret, men en verneplikt er jeg mer tvilende til, sier Ann Katrin.
Videre karriere
Ann Katrin tar et år om gangen.
– Utdannelsen jeg har fått i forsvaret kan brukes til mye. Vi har fått en god lederutdanning. Jeg kan kanskje videreutdanne meg til sjukepleier eller helsefagarbeider med den bakgrunnen jeg har. Er jeg fortsatt like motivert til å være i Forsvaret, så søker jeg kanskje krigsskolen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ennå. Det jeg vet er at jeg trives godt i Forsvaret nå, sier Ann Katrin Nysveen, som nå nyter en velfortjent ferie hjemme i Vest-Torpa, før hun starter som nyutdanna sersjant i panseravdelinga på Setermoen 1. august.