– Kaster du kattesand i matavfallet? Slutt med det.

Kattesand skal ikke i matavfallet, men restavfallet, påpeker Mjøsanlegget gjenvinner søpla vår.

Kattesand skal ikke i matavfallet, men restavfallet, påpeker Mjøsanlegget gjenvinner søpla vår. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vi rundt Mjøsa kaster 3,6 kilo grus i matavfallet hvert år. Det koster oss én million årlig.

DEL

Mjøsanlegget i Lillehammer tar imot matavfall fra innbyggere i 18 kommuner, i tillegg til næringslivet. På anlegget gjøres avfallet om til biogass, kompost og våtgjødsel.

Men grus gjør seg ikke i denne sammenhengen. Årlig siler anlegget ut cirka 900 tonn grus fra matavfallet. Og det kan vi ikke skylde på næringslivet. 90 prosent av grusen kommer fra husholdningsavfallet. I snitt betyr det cirka 3,6 kilo per innbygger i de 18 kommunene. Det er både strøgrus, kattesand, jord og lekakuler som kastes i matavfallet, opplyser Mjøsanlegget.

– Grus er lite egnet til så vel biogass som kompost og gjødsel, og utgjør mye ekstraarbeid og store kostnader. Folk er blitt flinke til å sortere, men vi kan alle bli enda litt bedre. Om alle legger ned litt ekstra innsats, vil det ha innvirkning på kostnadene på sikt, sier daglig leder Tom Werven på Mjøsanlegget.

Sliter ut deler

Sju ganger i året må Mjøsanlegget tømme sine buffertanker på grunn av grus i matavfallet, som også gjør også at pumpedeler slites raskere. 

– Det tar omtrent ett døgn kontinuerlig arbeid å tømme tanken. I tillegg kommer arbeidet med å bytte deler etter hvert som disse slites ut, sier Werven i en pressemelding.

Årlig sliter grusen ut deler for 300.000 kroner. Kostnaden for å tømme tanken er på 90.000 kroner hver gang. Til sammen utgjør dette nærmere én million kroner, opplyses det i pressemeldingen.

Dette skal ikke kastes i matavfallet: Kattesand skal i restavfallet, lekakuler leveres som ikke-brennbart avfall og jord som hageavfall. Mindre mengder kan kastes i restavfallet.

Artikkeltags