Christina (19) brøt med Jehovas vitner. – Jeg gleder meg til å feire bursdagen min for første gang

PÅ EGEN HÅND: Christina Lægreid skal snart feire bursdag for første gang, da hun fyller 20 år. – Jeg grugleder meg, smiler hun.

PÅ EGEN HÅND: Christina Lægreid skal snart feire bursdag for første gang, da hun fyller 20 år. – Jeg grugleder meg, smiler hun. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

For tre uker siden forlot Christina Haugesund og flyttet til onkel og tante i Gjøvik. – Jeg taper mye, men vinner mer, mener hun.

DEL

Christina Lægreid forteller at hun ikke lenger følte hun hørte hjemme i Jehovas vitner.

– Jeg er en type som går «all in» i alt jeg driver med. Derfor var jeg veldig flink i «tjenesten» da jeg var yngre. Jeg ville ut og spre budskapet så ofte som mulig, og gjorde alt som var forventet av meg og mere til. Likevel fant jeg meg aldri helt til rette i miljøet, hadde få venner og følte til slutt at dette kunne jeg ikke være en del av lenger, sier Christina til Oppland Arbeiderblad.

Døpt som 16-åring

Hun har sin egen blogg, der hun først skrev om at hun ville leve sitt eget liv, og måtte vente til hun ble 20 for å feire sin egen bursdag.

Innlegget sendte hun også som leserbrev til OA.

LES INNLEGGET HER:

Jehovas vitne-samfunnet som Christina var en del av på Vestlandet, består av rundt 80 mennesker, forteller hun. Christina døpte seg som 16-åring – som symbol på at hun var medlem av organisasjonen.

Tankene om å bryte ut kom da hun var 18 år gammel.

For tre uker siden flyttet hun altså til Gjøvik og til sin onkel og tante i Gjøvik.

Onkelen Tommy Andersen brøt også med Jehovas vitner for mange år siden. Han sto den gangen fram i Oppland Arbeiderblad med sine opplevelser rundt valget han tok og hvilke konsekvenser det fikk for ham.

– Ei tøff jente

– Christina er ei tøff jente og dette var fullt ut hennes egen avgjørelse. Men, at det kommer til å bli tøft for henne er det liten tvil om. Om hun som meg blir utstøtt av sin egen familie, er det ikke enkelt å forholde seg til. Vi skal støtte henne så godt vi kan, sier Andersen.

Christina selv sier at hun forventet å bli utstøtt av trossamfunnet.

– Det er jo slik det fungerer i Jehovas vitner. Det er ikke lov å ha kontakt med noen som er utstøtt, om det så er ens egne barn. Da risikerer man selv å bli utstøtt. Slik er reglene, som jeg forstår mange vil følge. Men jeg tenker at så lenge jeg kan gjøre som jeg vil ,så kan andre gjøre som de vil, mener Christina.

Hun forteller at hun kommer til å savne familien, som hun hadde en tårevåt avskjed med.

– Jeg vil alltid elske dem og de vil alltid elske meg, sier Christina, som 16. mai fyller 20 år.

Jehovas vitner

Jehovas vitner (JV) er en religiøs sekt som mener å ha gjenopprettet rett kristendom.

De mener at de alene forpakter sannheten, og at andre tar feil.

I en sekt tilslutter man seg aktivt, for eksempel ved voksendåp som JV har.
Man er sterkt engasjert, hos JV er det slik at alle forkynner «sannheten», som troen betegnes.

Det stilles høye krav til livsstil, for eksempel på det seksuelle området.

Et krav er at man må akseptere å bryte med familie og venner som er ekskludert.

Et annet tema er at man nekter medisinsk blodtransfusjon. Ofte kan man på sykehusene finne alternative behandlinger, men i verste fall kan miste livet før tiden.

I sekter så må man gi en del, men man kan også få noe. Det kan være mening i livet, klare svar på eksistensielle spørsmål slik som hva som skjer etter døden, og man kan få et sosialt fellesskap. Men når man går ut, mister man mye.

Kilde: Religionspsykolog Hege Kristin Ringnes, UiO

Grugleder seg

Da skal hun feire bursdagen sin for første gang.

Høytidsdager, som jul, 17. mai og bursdager markeres ikke i Jehovas vitner.

– Det er bare en liten markering i påsken, som symboliserer hva Jesus gjorde. Vi hadde selskaper og jeg fikk mange gaver, men nå skal jeg for første gang oppleve at det er jeg som skal feires. Jeg både gruer og gleder meg, smiler 19-åringen.

Christina forteller at hun i helga bestemte seg for å melde seg ut av organisasjonen selv.

– I stedet for å vente på brevet fra menigheten valgte jeg å melde meg ut selv. Det var veldig tøft med en gang, men nå går det greit. Jeg er lykkelig over endelig å være fri til å leve mitt eget liv – som å gå i de klærne jeg vil og blogge om det jeg vil. Jeg har tapt mye, men gevinsten er større, fastslår Christina Lægreid.

OA har vært i kontakt med Christinas familie, som ikke ønsker å kommentere artikkelen.

Talsmann Tom Frisvold i Jehovas vitner i Norge, sier at heller ikke de har noen kommentar til denne saken.

To hovedveier ut

Religionspsykolog Hege Kristin Ringnes ved Universitetet i Oslo sier til Oppland Arbeiderblad at det er to hovedveier ut, for dem som ønsker å melde seg ut av Jehovas vitner.

– Man kan enten bli inaktiv og passiv og skli ut. Da vil gjerne trossamfunnet forsøke å aktivere den passive igjen, men man kan ha kontakt med medlemmer. Den andre veien dreier seg mer om brudd eller eksklusjon, hvis man ikke lenger tror og gir uttrykk for dette offentlig. Eller hvis man bryter reglene, for eksempel det å ha et forhold utenfor ekteskap. Her er de sosiale konsekvensene store, fordi reglene hos Jehovas vitner sier at man ikke skal ha kontakt med disse, sier Ringnes, som er i ferd med å skrive sin doktoravhandling på Jehovas vitner.

Må starte på nytt

Hun opplyser at det er en del eksempler på at foreldre og barn ikke har kontakt, selv om forholdet ellers kan ha vært bra.

– Selvsagt er dette svært vanskelig, og det kan være en vedvarende sorg i livet. Sosialt må man også starte på nytt.
Uansett vil det være en fase med reorientering. Å være et Jehovas vitne har ofte vært en stor del av livet, sier Ringnes.

Hun legger til at det først er etter man er døpt at man kan bli utstøtt, og at hvis man er vokst opp som Jehovas vitne, tar mange dåpen i 15–20-årsalderen.

Artikkeltags