– Vi fryser gjerne litt for fugleungene

Artikkelen er over 2 år gammel

En familie på Gjøvik har fått ubudne overnattingsgjester denne sommeren.

DEL

– Vi har ikke noe imot å sette oss inn hvis det blir for kaldt, sier OA-leseren, som synes det bare er hyggelig med ekstra gjester.

Det startet med at huseieren hørte metalliske lyder fra terrassen, og oppdaget etter hvert stor aktivitet inn og ut av toppen på terrassevarmeren.

– Vi tenkte ikke så mye over det i starten, men etter hvert ble det mye trafikk - og katta ble veldig interessert i varmeapparatet.

Et kjøttmeispar fløy ut og inn av varmeren på vårparten, og etter hvert hørtes det tidvis høy kvitring. Huseieren fikk lurt mobiltelefonen inn i toppen av terrassevarmeren og knipset noen bilder i blinde.

– Varmeapparatet er midlertidig ute av drift, også har vi et svare strev med å holde katta unna. Sommeren i Norge tilsier at man ofte får brukt for litt ekstra varme, men i år fryser vi gjerne litt for at fugleungene skal vokse opp og etter hvert forlate redet, sier huseieren.

– Da den intense kvitringen startet ble vi enige om at vi måtte få tatt noen bilder for å få bekreftet antakelsene om gjester i terrassevarmeren. Det er da et veldig fint reir, virkelig forseggjort og trivelig, sier OA-leseren.

Fakta om kjøttmeis

  • Kjøttmeis, Parus major, den største arten i meisefamilien og den med størst utbredelse.
  • Kjøttmeisa er lett gjenkjennelig på sitt gule bryst og svarte midtstripe. Svart hode med hvite kinn. Ryggen er grønnaktig med et smalt hvitt vingebånd over de blågrå vingene.
  • Hekker gjerne i fuglekasser og legger 6–13 hvite egg med røde prikker, ofte to kull. Hunnen ruger alene, men ungene mates av begge foreldrene til de forlater reiret i fullvoksen størrelse etter 16–21 døgn.
  • Kjøttmeisa er lite sky overfor mennesker og er en vanlig gjest på fuglebrett i hele Norge. De er intelligente og sosiale fugler som lever i meiseflokker og lærer av hverandre. Kjøttmeisa er antagelig den fuglen det er forsket mest på.
  • Eneste meiseart som finnes over hele Europa, Asia og Nordvest-Afrika. Arten er fordelt på 34 underarter.
  • I Norge finnes den i all slags skog over hele landet, men er mest tallrik i lavlandets løvskoger og blandingsskoger.
  • Såfremt det finnes fuglekasser eller andre hulrom, hekker kjøttmeisa også i hager og parker. Den er en av våre vanligste arter.

Kilde: Norske leksikon

Artikkeltags