Terningkast 5: GAUTE HEIVOLL: Før jeg brenner ned

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Tiden norsk forlag

DEL

Gaute Heivoll skriver seg selv inn i en dramatisk historie, basert på faktiske hendelser i hans barndoms bygd. En pyroman terroriserer Finsland utenfor Kristiansand sommeren 1978. Samtidig sovner en uskyldig nyfødt gutt som heter Gaute Heivoll alltid stille og snilt når hans mor triller ham langs veiene der den ukjente pyromanen herjer.

I romanen kommer Heivoll som voksen tilbake til hjemstedet for å skrive historien om pyromanen. Både forfatteren og brannstifteren vokste opp som snille, flinke gutter med ambisjoner og gode utsikter. Så skjedde det noe på veien. Heivoll beskriver inderlig og eskalerende detaljert sine egne erfaringer, følelser og valg. Farens død blir et vendepunkt for fortellerstemmen som utforsker sine egne grenser i tida deretter. Vi får aldri vite hva som var pyromanens vendepunkt, bare at han er en annen da han brått dimitteres fra militæret enn den gang han reiste ut. Heivoll blåser både ild og villskap, savn og fortvilelse, stolthet og kjærlighet inn i historien. Lukten av røyk og desperasjon ligger tykk mellom sidene. Et dristig prosjekt er det å bruke seg selv så til de grader i en fortelling, ekstra utfordrende der den ytre handlingen ligger på et annet plan, i en annen tid. Men kritikerfavoritten Gaute Heivoll har vært inne på samme sporet tidligere, og han gjør det godt.

Den indre dramatikk er minst like stor som den ytre, og Heivoll går helt inn i tankene til sine karakterer. Gjennom historien påpeker forfatteren en hel del om enkeltmennesket, om styrken både i kjærligheten og de iboende ødeleggende krefter. Særlig gripes man av beskrivelsene gjennom pyromanens mor, som gradvis ser og til slutt forstår.

Før jeg brenner ned er intens og insisterende, med noen sekvenser som riktig fester seg. Man må ned på detaljnivå for å finne noe å plukke på.

Gaute Heivoll er fremdeles en av de flinkeste i klassen.

Artikkeltags