Fortviler over at legene ikke tror på henne

kritisk til norsk helsevesen: ? Norge har for dårlige borreliosetester, tror Beate Strandvik Kristiansen fra Raufoss, som selv har fått stilt diagnosen via Norsk Borreliose Senter AS og deres samarbeidspartner i Tyskland.

kritisk til norsk helsevesen: ? Norge har for dårlige borreliosetester, tror Beate Strandvik Kristiansen fra Raufoss, som selv har fått stilt diagnosen via Norsk Borreliose Senter AS og deres samarbeidspartner i Tyskland.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Beate Strandvik Kristiansen (27) fra Raufoss er sikker på at hun har fått Lyme borreliose etter flåttbitt, men leger hun har vært i kontakt med synes å være av en annen oppfatning.

– Det er ille ikke å bli trodd, sier 27-åringen, som baserer sin diagnose på blodprøver ved Norsk Borreliose Senter AS i Oslo.

Det private senteret bruker samme hovedtest som offentlige norske sykehus, men gjør i tillegg supplerende undersøkelser ved Augsburg i Tyskland for å utrede en mulig borreliose.

– Kontroversielle prøver

– Disse supplerende tyske testene kan gi mange falskt positive prøvesvar og er derfor svært kontroversielle her i landet, sier Randi Eikeland ved Sørlandet sykehus.

Hun har ansvaret for borreliose-diagnostikken i det offentlige Norge. Hun understreker at hun uttaler seg på helt generelt grunnlag og ikke kjenner noe til Kristiansens blodprøver.

«Borreliose-krig»

På internett foregår det en heftig debatt om flått og borreliose, og Kristiansen er bare en av mange som blogger om sykdommen sin. Hun er blant annet med i en Facebook-gruppe som består av mange hundre borreliose-pasienter.

De utveksler erfaringer både på nettet og når de møtes til behandling ved borreliosesenteret. Ord og uttrykk som «borreliose-krigen» vitner om at det er sterke krefter i sving og at dette er et svært kinkig tema.

Stridens kjerne er blant annet hvordan man stiller diagnosen og hvordan borreliose bør behandles. Mens miljøet rundt Norske Borreliose Senter tar til orde for langvarig antibiotikabehandling, er det offentlige helsevesenet svært skeptisk til dette.

Intravenøs antibiotika

Selv har Beate Strandvik Kristiansen gått på en bredspektret antibiotikakur i et halvt år allerede og vil fortsette med det i uoverskuelig framtid. Etter anbefaling fra legen hennes ved Norsk Borreliose Senter skal hun også begynne med intravenøs antibiotikabehandling.

Det er et omfattende opplegg med to timers behandling tre ganger i uka, og Kristiansen satser på å bo i Oslo mens behandlingen varer, kanskje opptil et halvt år. Hun aner ikke hvor lang tid det vil ta.

Det eneste hun vet er at hun må betale alle utgifter av egen lomme – det offentlige dekker ingenting.

Det er et stort økonomisk løft for den lille familien på tre, men de har klart å skrape sammen nok penger. Hun har dessuten hatt en innsamlingsaksjon på bloggen sin, som har gitt noen kroner i kassa.

Bare litt bedre

– Nå ber jeg til Gud om rask formstigning, sier ettbarnsmoren, skjønt hun tviler veldig. Etter et halvt års antibiotikakur er hun blitt om lag 20 prosent bedre, men hun føler seg fortsatt utmattet og svimmel og går med influensaliknende smerter i kroppen. Mannen hennes har tatt ut hele svangerskapspermisjonen og sørger for både henne og barnet.

– De første tre månedene etter fødselen i mai i fjor var jeg så syk at jeg nesten ikke husker noen ting, sier hun og forteller om leggsmerter, svimmelhet og følelsen av utmattelse.

– En hån

– Jeg var så dårlig at jeg trodde jeg skulle dø, sier hun. Legene mente at tilstanden hennes skyldtes psykosomatiske smerter etter en tøff fødsel og store påkjenninger i forbindelse med at barnet fikk påvist en forbigående blodsykdom. Men selv synes hun det er en hån å bli «psykologisert».

– Jeg har hatt angst siden tenårene, og jeg vet at dette er noe helt annet. Angst fører jo ikke til muskelrykninger, balanseproblemer og øresus, sier hun bestemt.

Hatt sykdommen i sju år?

En lege Kristiansen var hos avviste borreliose-diagnosen, blant annet fordi hun ikke har vært i flåttutsatte strøk i Sør-Norge. Den begrunnelsen godtar hun ikke.

– Lars Monsen fant til og med en levende flått på en av bikkjene sine under Finnmarksløpet midt på vinteren. Det tyder på at den er svært hardfør og mye tyder på at den finnes overalt i Norge, repliserer hun.

Selv minnes hun en rød ring på leggen i 2009, og lurer på om den kunne skyldes flåttbitt. Legen hennes ved borreliosesenteret tror at hun kan ha gått med sykdommen enda lenger, kanskje i sju år eller mer, konkluderer hun.

Artikkeltags