Fødeavdelingen ved Gjøvik sykehus går nye veier. Eller kanskje gamle veier er mer korrekt.

– Dette dreier seg jo om å vende tilbake til det naturlige, sier avdelingsjordmor Torill Hjerpaasen.

Med unntak av prematuravdelinger for tidlig fødte barn, er barselavdelingen på Gjøvik trolig den første i landet som setter trillesenga til side, og plasserer barnet på mor. Eventuelt far.

Hud mot hud er stikkordet.

Løsningen er enkel. En elastisk topp, eller «tube», som man sier på Føden. Deroppi plasseres barnet. Så sant man velger riktig størrelse, holdes den nyfødte behagelig på plass, samtidig som mor har armene fri. Eventuelt far.

Gevinstene er mange. Bedre søvn, raskere pupp, økt melkeproduksjon, bedre fordøyelse, bedre pust, sterkere tilknytning mellom barn og foreldre. I det hele tatt mer ro og harmoni.

– Det føles bare naturlig, sier Tine Emilie Nestaker.

Hun fødte sitt første barn for fire dager siden. Nå bærer hun ham som den største selvfølge.

Og lille Felix sover rolig på mammas bringe, med beina oppunder seg. En sjelden gang letter han litt på hodet eller strekker meditativt på noen fingrene, før han faller tilbake i dyp søvn. Han er åpenbart i sitt rette element

Den korte vegen til puppen er et stort pre, framfor at barnet ligger i den tradisjonelle trillesengen, forteller jordmora. Foreldrene fanger opp signalene så fort øyenlokkene begynner å vibrere, og kan starte matingen før det blir skrik. Skriking fører ofte til at det er vanskelig å komme i sugemodus. Med denne bæremetoden kan man imidlertid være føre var, og gjøre matingen langt mer harmonisk.

– Det er jo mat og søvn og bæsjing det handler om uansett. Så hvorfor ikke gjøre dette så lettvint og harmonisk som mulig, sier Tine Emilie.

– En annen fordel er at barnet ikke blir forstyrret av lukten av melk når han bæres. Det skjer i større grad når barnet bæres i armene på vanlig vis. Da blir han jo lagt med nesa rett inntil puppen, sier hun.

De nybakte foreldrene fra Raufoss er ikke i tvil om effekten av hudkontakt. Det var åpenbart fra første stund.

– Vi merker jo med en gang hvordan Felix roer seg når han kommer inntil oss, sier far Tor Arne Eriksrud.

Det handler om kjente lyder og lukter. Foreldrenes puls og indre klukkelyder. Trygge omgivelser som barnet er vant med fra mors liv.

– Dette gjelder også far, understreker jordmor Torill.

– Det slutter aldri å forundre meg, hvordan barnet kopler seg til pappaen rett etter fødsel. Jeg kan forsøke alle triks med en nyfødt. Det nytter ikke å få kontakt. Men når barnet kommer i hendene på far, skjer det noe. Barnet skjønner at det er på plass, og ser gjerne far rett inn i øynene.

Å bære barnet hud mot hud ble gjort fra tidenes morgen. Dette handler altså om å hente naturen tilbake til barselavdelingen anno 2013. Brått virker det litt merkelig at nyfødte skal trilles rundt i en balje av plastikk.

Torill Hjerpåsen forteller at «bære nære»-prosjektet har vekket begeistring hos en stokk med erfarne jordmødre.

– Det skal jo normalt litt til for å forandre tankegangen hos erfarne fagfolk. Men personalet har vært imponerende åpne og positive til nytenking, sier avdelingsjordmoren.

De har vært inne på tanken om en sengefri barselavdeling, men har konkludert med at det er å ta det for langt. Foreldrene skal kunne velge, og barnet må kunne ligge trygt når mor er i dusjen eller gjør andre ting der det er ugunstig å ha barnet på seg.

Ellers er det lite bivirkninger med å bære nært. Bare plusser.

På sykehuset får de ferske foreldrene låne bæretoppene. Hvis de vil fortsette hjemme, må de bestille sine egne. Jordmor jobber for at apoteket skal ta inn en kolleksjon.

Interessen for bæretuben sprer seg naturlig på avdelingen. Folk treffer hverandre i gangene og kommer i prat, og dermed smitter det videre. For øyeblikket er det tre foreldrepar på føden som bruker metoden.

– En annen fordel med plagget er at man får en behagelig støtte rundt en mage som er litt dvask etter fødselen. Det gjør at man føler seg litt mer fjong, sier Tine Emilie.

– (Kremt) Hva med far. Liker du modellen?

– Vi har allerede kjøpt et bæresjal som ligger hjemme. Det kommer jeg garantert til å bruke, svarer Tor Arne eksemplarisk.

– Selve plagget er vel en smule feminint, ler samboeren. – Man burde trykket på noen røffe motiver, da kanskje det hadde blitt mer naturlig for en mann å kle på seg toppen.

– Du får ikke «klaus» av å ha det lille mennesket på deg hele tiden?

– Nei, faktisk ikke. Det føles bare godt. Så langt i hvert fall.

I Sverige har «bära nära» allerede fått en stor utbredelse blant normalt fødte barn. Avdelingsjordmor Hjerpaasen er litt stolt over at barselavdelingen på Gjøvik er i front i Norge.

– Så lenge dette har gitt så gode resultater med premature barn, er det jo logisk at det også gir god effekt på normalt fødte.

– Hvor lenge holder barnet seg oppi tuben?

– Det er vi spente på også. Dette er jo litt nytt for oss. Foreldre og barn vil finne ut av dette selv, men vi ønsker gjerne tilbakemeldinger for å lære. Jeg vil tippe at de fleste har nytte av tuben i noen uker, sier Torill Hjerpaasen.

For ikke lenge siden var hun i Afrika, der hun så masaikvinnene som bar med seg barnet sitt opp til tre års alder.

– Der handler nok mer om å kunne arbeide og samtidig passe på barnet, men det forteller at fysisk nærhet er naturlig. Tenk deg forskjellen. Å ligge i mors liv, mørkt og varmt, med puls og dempede lyder. I neste øyeblikk å komme ut i lyset, med skarpe lyder, temperaturforskjeller. Og i tillegg blir man fysisk atskilt fra mor, selve tryggheten, sier hun.

– Hvordan gjør man dette på nattetid?

– Barnet skal ikke ligge i tuben om natta. Fordi vi vil unngå at det sover i mageleie. Ellers er det ikke dumt med nærkontakt på nattetid også, sier jordmor.

– Dette har vi faktisk tenkt på allerede, forteller Tor Arne.

Paret har handlet en liten madrass med ramme slik at Felix kan ligge mellom dem i senga.