Gå til sidens hovedinnhold

- Fødeavgjørelse på feil grunnlag

Artikkelen er over 18 år gammel

Vedtaket styret i Sykehuset Innlandet gjorde om å legge ned fødeavdelingen ved sykehuset i Gjøvik, strider mot vedtaket Stortinget gjorde i den såkalte «Akuttmeldingen», mener tidligere stortingsrepresentant Reidun Gravdahl (Ap).

I Stortingsmeldingen (43, 1999-2000) slås det fast at det overordnede målet for fødelsomsorgen må være at det fremdeles skal kunne tilbys et desentralisert fødetilbud i Norge.

– Stortinget sa videre at Helsetilsynets inndeling av fødeinstitusjonene skal gjøres veiledende når det gjelder planleggingen av fremtidens fødselsomsorg. Dette har ikke styret i Sykehuset Innlandet tatt hensyn til, og derfor strider deres vedtak med vedtaket som er gjort i Stortinget. Å sentralisere og legge ned tilbud er å gå helt motsatt vei av det Stortinget har sagt, mener Reidun Gravdahl.

400-500 fødsler

I Helsetilsynets utredning «Faglige krav til fødeinstitusjoner» er følgende inndeling foreslått:

  • Kvinneklinikker: Minst 1500 fødsler per år, tilstedevakt av fødsels- og anestesilege og vaktberedskap av barnelege, nødvendig jordmor- og operasjonsstuebemanning og barneavdeling med intensivbehandling av nyfødte.
  • Fødeavdelinger: Minst 400-500 fødsler per år, vaktberedskap av fødsels- og anestesilege, nødvendig jordmor- og operasjonsstuebemanning og barnelege tilknyttet fødeavdelingen.
  • Fødestuer: Minst 40 fødsler per år, vaktberedskap av jordmødre og avklarte medisinske forhold.

– Stortinget understreket i tillegg at antallet fødsler ikke må være absolutt, og at det selv ved færre enn 400 fødsler per år kan være behov for bemanning som tilsvarer en fødeavdeling. Ved sykehuset i Gjøvik er det rundt 900 fødsler per år. Det er derfor helt innlysende at sykehuset fortsatt skal ha en fødeavdeling, mener Gravdahl.

Feil grunnlag

Gravdahl mener styrene i regionale helseforetakene må forholde seg til vedtakene som er gjort i Stortinget.

– Det mener jeg styret i Sykehuset Innlandet ikke har gjort i denne saken. Så lenge Stortinget har gitt så konkrete måltall å forholde seg til, mener jeg det ikke kan være tvil om at vedtaket i Sykehuset Innlandet er fattet på feil grunnlag. Slik jeg ser det, betyr Stortingets vedtak at det er et krav om fødeavdeling ved et sykehus når det har mer enn 400-500 fødsler i året, sier Gravdahl.

Hun peker også på at det i budsjettforslaget fra helsedepartementet, som ble lagt fram sist uke, fastslås at den enkelte pasients behov skal være utgangspunkt for alle tjenestetilbud.

– Det står blant annet at behandlingen skal gi trygghet, noe nedleggelsen av fødeavdelingen på sykehuset i Gjøvik ikke akkurat kan sies å gi, mener Gravdahl.

Stemte for

Gravdahl stemte selv for Helsereformen da saken var til behandling i Stortinget, og ville gjort det samme i dag.

– Slik sykehusene ble drevet kunne det ikke fortsette. Hvert fylke hadde sin måte å drive på, og pasientene opplevde store ulikheter i tjenestene de ble tilbudt. Det kunne ikke fortsette. Erfaringene viser også at det var riktig at staten overtok ansvaret for sykehusene, blant annet ved at ventelistene er blitt redusert og ventetiden også har gått kraftig ned. Men alt fungerer likevel ikke etter forutsetningene, mener Gravdahl.

Hun peker på at det var en klar forutsetning for Helsereformen at vi skulle få et bedre og mer likt sykehustilbud over hele landet, og at ressursutnyttelsen skulle bli bedre ved at staten både er eier og har ansvaret for finansieringen.

– Totalt sett synes det også å være resultatet av reformen. Men nå ser det ut til at administrasjonen i sin iver etter å spare og utnytte ressursene helt glemmer stortingets vedtak på vesentlige områder for folk, mener Gravdahl.