PETTER SKRETTING " /> PETTER SKRETTING " /> Gå til sidens hovedinnhold

Fem års oppussing gikk opp i røyk

Artikkelen er over 17 år gammel

Ekteparet Nilsen har brukt utallige timer på å pusse opp den ned-slitte stasjons-bygningen. Foreløpig har de ikke vært inne i huset og de gruer litt for møtet med utbrente minner.

Kurt Tore og Tove Nilsen går i ferieantrekket sitt. Det de har igjen av personlige ting er baggene de pakket for å dra på ferie. Klokken 07.30 lørdag morgen fikk de en telefon om at huset deres var overtent i. Klokken 08.10 satt de i bilen utenfor boligen til Toves søster i Skøvde i Sverige. Klokka 15.00 sto de foran restene av det nedbrente huset sitt på Kolbu.

– Vi kjørte i ett strekk. Men det vi fryktet mest var at den eldste datteren vår skulle ha vært i huset da det begynte å brenne. Hun bor i Lillehammer og tar seg av og til en tur uanmeldt. Heldigvis fikk vi brakt på det rene at hun var langt vekk fra Kolbu og brannen, forteller Kurt Tore og Tove.

Ikke vært inne

Foreløpig er det kun Kurt Tore som har vært inne i huset, men bare en liten tur for å bistå politiet i etterforskningen.

– Jeg gruer meg for å gå inn. Jeg har nok ikke riktig forstått hva som har skjedd, eller at sjokket ennå ikke har lagt seg, sier Tove. Mannen hennes nikker samtykkende. Dette handler ikke om kopper, tallerkener, klær eller møbler, men om minner. Ting som er uerstattelige. Vi traff hverandre på Svalbard og hadde en rekke ting derfra som betydde mye for oss. Nå er det kanskje bare aske igjen av Svalbard-minnene. Yngste datteren vår, som var med til Sverige, er opptatt av rommet sitt – bildene, plakatene og tingene hun hadde der, legger Tove til.

– Brannmennene reddet faktisk ut noen fotoalbum og en myntsamling. Bildene har klart seg, selv om selve albumene er svidde og sotete. Det er da noe, sier Kurt Tore.

Tilnærmet originalt

Ekteparet Nilsen har bodd i den gamle stasjonsbygningen siden 1998. De kjøpte den av Norges Statsbaner (NSB) i 1999 etter først å ha leid huset av dem i et år.

– Det så ikke ut innvendig. Det var skeivt i alle mulige og umulige retninger. Også var det en klausul i kjøpekontrakten som sa at fasaden ikke skulle forandres nevneverdig. Vinduene er nye og moderne, men lagd etter modell av de gamle originale av en snekker. De nye utvendige panelene er lagt på samme måte som de opprinnelige, forteller Kurt Tore.

– Jeg var til å begynne med ikke så ivrig etter å flytte hit, men etter hvert så har jeg stortrivdes her. Det har vært et godt sted å bo, sier Tove.

Foreløpig vet ikke ekteparet Nilsen noe om brannårsaken. De har fått signaler om at det trolig har startet i det elektriske anlegget. Men ingenting er endelig stadfestet.

– Da vi rev ned noen innvendige vegger, fant vi den første stasjonsmesterens leiekontrakt. Den var datert 1906 og stasjonsmesteren måtte betale 12 kroner i måneden for å bo her, forteller ekteparet smilende.

Et minne av mange som gamle Kolbu stasjon har gitt dem.

Katten og kattungene forsvant i brannen.

Iført ferieantrekk setter Kurt Tore, som opprinnelig kommer fra Alta, og Tove som kommer fra Lena, seg inn i bilen.

– Vi bor hos svigermor, forteller Kurt Tore, før vi vinker farvel og ønsker dem lykke til.