– En jeger gjenoppdaget Hedalen kirke etter svartedauden

MADONNAEN I SKAPET: Slik sto Madonnaen i middelalderen.

MADONNAEN I SKAPET: Slik sto Madonnaen i middelalderen.

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

Sagnet sier det var en jeger som gjenoppdaget Hedalen kirke etter svartedauden. Skinnet av bjørnen han skjøt på stedet er fremdeles i kirkens eie.

Den vakre stavkirken i Hedalen har en hel spesiell klang blant middelalderkirkene i Norge. Sagn og en stor samling middelalderkunst gjør kirken helt spesiell.

– Vi har hatt noen temakvelder allerede. Vi skal ha 17 temakvelder om kirken i løpet av året, for vi har så mye å vise fram! Vi er veldig stolte av kirken vår, sier leder av jubileumskomiteen for stavkirken, Elling Fekjær.

Hardt rammet

Det gamle sagnet sier at det var en jeger som gjenoppdaget kirken etter svartedauden. Hedalen var hardt rammet av svartedauden og var nær avfolket på den tida. Jegeren skjøt en pil etter en tiur, men bommet. Pila traff i stedet kirkeklokka. Inne i kirken, som den gang var langt mindre rommelig, sier sagnet at jegeren møtte en brølende bjørn. Den bommet ikke jegeren på. Siden den gang har det vært et bjørneskinn i Hedalen stavkirke. C-14-dateringer bekrefter at bjørneskinnet som fremdeles er i Hedalen kirke er fra 1290–1370.

– Det vil si at skinnet er fra tiden omkring Svartedauen og dermed er dette en sterk bekreftelse på at sagnet kanskje er sant, skriver konservator ved Valdres folkemuseum Jahn Børe Jahnsen i sin bok om bjørnen i kirken.

Hedalsmadonnaen og Krusifikset i kirken er vel kjent blant kunsthistorikere. Disse to gjenstandene var temaet til konservator ved Norsk Institutt for kulturminneforskning, Mille Steen, da hun nylig besøkte kirken igjen og fortalte om sine funn i kirken.

Altertavle

– Det er få kirker i Norge som har en så rik samling av middelalderkunst. Det eldste er en klebersteins døpefont som vi kan datere til mellom år 1163 og 1200. Relikvieskrinet er fra cirka 1250. Fra samme tid har vi døpefontlokket og Mariaskapet, sa Mille Steen.

Hun fortalte en fullsatt kirke at madonnaen antakelig først var inne i Mariaskapet, som i dag er altertavle.

– På den tida var det vanlig at Mariamadonnaen var inne i et skap som ble åpnet bare ved helt spesielle anledninger, sa Steen, og fortalte også at krusifikset antakelig i begynnelsen hang på østveggen på kirken, som i middelalderen var mye mindre enn det den er i dag. – Krusifikset er skåret i bjørk. Det var uvanlig på den tiden. Det kan derfor hende at det er skåret i Norge, sa Steen

Mille Steen avlivet også myten om mye kirkekunst ble borte under reformasjonen.

– På bygdene ble de katolske prestene ofte lutheranere. Kirken besto slik som før. Kirken i Hedalen har alltid fått mange gaver, og mye av det som var, ble gjemt litt bort, men det er bevart. Vi har også restaurert mye av kirkekunsten her, sa Mille Steen.

Åpner utstilling

I påsken åpner det en utstilling med bilder fra kirken. I Galleri Bauta i Vassfarhuset ved Bautahaugen samlinger, vil det fra påsken og fram til slutten av sommeren henge mange fotografier av kirka, og av gjenstander fra kirka. Sigrid Haugen, Gunhild Breen, Inger Stensrud, Ingrid Gunderhuset og Mari Goplerud Rygg har sammen med fotografen Arne Perlestensbakken samlet mange fotografier.

Initiativtakerne har vært hos riksantikvaren og funnet bilder, og de har også fotografert selv. De eldste bildene er fra slutten av 1800-tallet. De to englene som før sto ved alteret, har nå fått en sentral plass på utstillingen.

– Vi skal ha åpent fra torsdag til søndag fra påske og fram til sommeren. I sommer skal utstillingen være åpen hver dag, forteller Ingrid Gunderhuset.

– Vi har valgt å ha mange temakvelder i jubileumsåret vårt. Vi tjuvstartet alt i fjor. Blant temaer som vi skal ta opp, er den spennende fortellingen om bjørneskinnet vårt. Vi skal ha tema om gravferdsskikker i Hedalen og vi skal også fortelle om utvandringen til USA av folk fra Hedalen. Mange av dem som dro var med på å bygge opp kirker i Amerika. Dette temaet skal vi ta opp 11. april, sa Elling Fekjær.

Artikkeltags