Kjetil Skotte" /> Kjetil Skotte" /> Gå til sidens hovedinnhold

Du hadde englevakt, pappa

Artikkelen er over 16 år gammel

GJØVIK: Bussjåfør Kjell Arne Godlien er lettet over å være hjemme igjen. Et lite sår i panna og et ømt høyrebein er de eneste synlige skadene etter tunnelulykken på Lillehammer onsdag.

Kjell Arne Godlien (55) har opplevd mer dramatikk enn de fleste de siste tre månedene. I desember førte han bussen som ble ranet av to personer med kniv ved Bjørnsveen skole i Gjøvik. 18. januar ble han operert for prostatakreft. Han hadde vært på jobb i snaue to uker da han kolliderte med en trailer onsdag.

Det begynner å bli nok nå, sier døtrene Anne, Bente og Lene og kona Marit, lettet over at det har gått så bra med pappa og ektemann.

Ulykken i Sorgendalstunnelen kunne fått et mye verre utfall. I alt ble 11 personer skadet i ulykken, som omfattet en personbil med en eldre mann og hans fire år gamle barnebarn, en trailer og bussen. I den satt det syv passasjerer.

Den hardest skadde var bestefaren fra Lillehammer i personbilen. Han skal nå være operert og utenfor livsfare. Barnebarnet skal det ha gått bra med.

Jeg var på veg oppover tunnelen og kjente med en gang at det var veldig glatt. 150 meter inne i tunnelen så jeg en grå vegg. Det var førerhytta på traileren som kom skliende rett mot meg. Jeg fikk bremset litt, jeg så at sjåføren av traileren så skremt ut og at han ikke hadde kontroll, og så smalt det. Det eneste jeg rakk å tenke, var at nå dør jeg. Jeg ble veldig forundret da jeg kjente at jeg levde etterpå, og at jeg var like hel.

Det var et inferno av glass rundt meg. På sykehuset etterpå måtte jeg skylle munnen flere ganger for å få ut glassbitene, og da jeg kom hjem og dusjet torsdag, falt det fremdeles glassplinter på gulvet, blant annet fra øret. Jeg var veldig heldig, sier Godlien rolig.

Kjell Arne Godlien ble sittende fastklemt i rundt 30 minutter, for redningspersonellet måtte prioritere å få løs de to som satt i personbilen.

Godlien fikk oksygen, krage rundt halsen, og et teppe rundt seg. Etter vel en halv time ble det festet en kjetting rundt rattstammen slik at dashbordet ble dratt ut, og Godlien kom løs. Han hadde begynt å få store smerter i høyrebeinet, men fikk morfin mot smertene.

Bussjåføren kan ikke få fullrost redningspersonell eller sykehuspersonalet på Lillehammer nok etter det som skjedde.

De gjorde en fabelaktig innsats, både på ulykkesstedet og på sykehuset. Jeg må også berømme både ledelsen og alle kollegene på jobben, Nettbuss Gjøvik AS. Både sjefen min og verneombudet var til stede da jeg kom ut av intensiven, og også etter ranet i desember fikk jeg veldig god hjelp, blant annet av et kriseteam i Nettbuss. Det er all denne hjelpen som gjør at jeg har greid alt sammen. Og så har jeg veldig god støtte i familien, sier Kjell Arne Godlien takknemlig.

Familien flyttet til Gjøvik i 1998 da Godlien fikk jobb i byen som bussjåfør. Før det hadde han jobbet i bilbransjen i Oslo i 27 år, men da selskapet han jobbet i gikk konkurs, bestemte han seg for å prøve noe nytt.

Kjell Arne Godlien tok buss hjem fra Lillehammer til Gjøvik torsdag som en del av terapien etter ulykken. Til tross for et ømt bein ser han fram til å kjøre buss igjen. Nå er han sykmeldt til over påske.

Det blir spennende å kjøre igjen. Hjertet kommer nok til å banke ekstra hardt neste gang jeg skal kjøre gjennom Sorgendalstunnelen, men jeg tror det kommer til å gå bra.

Kjell Arne Godlien har familien trygt samlet rundt seg hjemme i huset i Sørbyen i Gjøvik. Alle fem er smertelig klar over hvor nær det var at han ikke kom tilbake etter bussturen til Lillehammer