Dramatikk på Mjøsa

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Her berges dampskipet Gjøvik opp fra Mjøsas bunn etter den mest dramatiske hendelsen i dampskipstrafikkens tid på innsjøen.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

På fredag var det akkurat 100 siden kollisjonen mellom Tordenskjold og Gjøvik.

Bildet, som viser mjøsbåtene Dale-Gudbrand og Dronningen trekke Gjøvik opp til overflaten, ble tatt av fotograf Finborud i Hamar, sannsynligvis omkring 1. februar 2013. Etter det Per Inge Høiberg i foreningen Mjøssamlingene kjenner til, har bildet aldri tidligere vært offentliggjort. Det ble funnet i et skap i foreningens museum på Minnesund. Bildet viser også at bergingsbåtene langtfra var ferdige med jobben på dette tidspunkt. Gjøvik måtte heves anslagsvis en meter til før båten var i overflateposisjon. Men 15. februar 1913 kom den opp på en bedding. Der ble flengen i skroget midlertidig reparert, dampmaskinene startet på nytt, og så kom Gjøvik seg for egen hjelp til stedet der den skulle repareres.

Mye dramatikk

Det var mye dramatikk i Nessundet ved 15-tida 23. november 1912. Der braste dampskipet Tordenskjold rett inn i styrbord side på Gjøvik. Til alt hell omkom ingen. Alle ombord kom seg over i Tordenskjold uten nevneverdige skader, men Gjøvik sank på ti minutter og ble liggende på åtte favners dyp. På nyåret ble bergingsarbeidet satt i gang, og etter en runde på verft framsto båten i oppusset utgave og ble satt inn igjen i ordinær trafikk rundt 17. mai 1913. Den skulle være i drift i mange år etter kollisjonen.

Sammenstøtet utenfor Skurven på Helgøya er den mest spektakulære hendelsen på Mjøsa etter at dampbåtene kom i drift i 1840, sier Per Inge Høiberg, som sammen med kollega Arve M. Nordsveen i Mjøssamlingene nøster opp den dramatiske historien. Mange båter har riktignok gått ned på Mjøsa gjennom tidene, men dette skjedde med føringsbåter og råseilere, og fallvinder var den vanligste årsaken. I 1785 kantret ei roferje med 19 mennesker og 16 «kreaturer» i Nessundet. Fem mennesker og to kuer druknet.

Treff

Kapteinene på mjøsbåtene hadde sitt eget system for å navigere. Kursen ble selvfølgelig satt med kompasset, og så holdt de fastsatt fart og fulgte med på klokka. Da kunne de til enhver tid vite akkurat hvor de befant seg. I tillegg hadde både bryggene og båtene tåkelurer med ulik lyd, og det går også historier om at det ble navigert etter bjeffingen fra hundene på de garder båten passerte. En gardbruker som tok hunden med over Mjøsa, skal visstnok ha forårsaket en grunnstøting av den grunn.

Men 23. november 1912 var det tåke i Nessundet. Instruksen var da at båtene skulle stanse. Gjøvik, som kom fra Kapp, satte ned farten en knop. Tordenskjold, som hadde lagt ut fra Hamar med dampskipet «Hamar» nesten i kjølvannet, holdt ordinær fart tross tåka. Kapteinen visste at han var på riktig kurs og at passering i Nessundet skulle skje på babord side.

Kl. 14.40 legger Gjøvik ut fra Kapp med 10 passasjerer pluss mannskap. Det fløytes annethvert minutt og tåkefarten er 8,75 knop. Tordenskjold gikk fra Hamar kl. 14.25, men holdt tåkefart på 9,5 knop. Kl. 14.52 passerer Gjøvik Hornsodden på Helgøya, og da endres kursen i mer nordlig retning.

Navigatøren kan riktignok ikke se Hornsodden, men beregner utfra oppgåtte ruter, klokke og kompass, hvor Gjøvik befinner seg. Kl. 14.57 høres Tordenskjolds fløyte på styrbord baug, og farten slås ned. Tre minutter senere kommer Tordenskjold ut av tåka på styrbord baug, og det slås full fart akterover. På Tordenskjold har man prøvd å navigere etter tåkelurer og skipsfløytene fra Gjøvik og Hamar. Kurs endres mot styrbord, men 20 sekunder senere ser man Gjøvik to skipslengder forut. Det beordres full fart akterover, men maskinkraften rekker ikke å virke. Gjøvik treffes av Tordenskjolds baug midtskips, bak brua og rett i kullboksene, men heldigvis foran maskinrommet. Et treff der kunne forårsaket eksplosjon.

- Vi synker

- Ikke forlat oss, vi synker! roper kaptein Chr. Dyrhus Rasmussen på Gjøvik. Men dette er overflødig. Kaptein Aksel Raabe på Tordenskjold har beordret to livbåter på vannet. Den ene tar opp sju personer, den andre seks. Et forsøk på å starte Gjøviks maskin og kjøre båten på grunn mislykkes. Gjøvik kantrer, kapteinen kravler opp på kjølen med verdiposten, hopper i vannet og tas ombord i en livbåt. Den ordinære posten følger med da Gjøvik går til bunns kl. 15.10. Tordenskjold viser seg å ha kommet godt fra sammenstøtet. Et mindre hull i baugen, men så høyt at det ikke hadde noen betydning, men så var også båten forsterket foran for å kunne bryte is. Der den forsterkede baugen traff Gjøvik, befant det seg til alt hell ingen personer.

I etterkant ble skylda delt mellom kapteinene med to tredjedeler på Tordenskjold og en tredjedel på Gjøvik. - Det ble gjort noen feil som i seg selv var små, men som førte til kollisjonen, sier Høiberg. Tordenskjold satte ikke ned farten i tåka, men holdt seg til kursen. Gjøvik senket farten, men endret kurs slik at den krysset Tordenskjolds. Hadde ikke det skjedd, eller Tordenskjold hadde kjørt saktere, kunne ulykken vært unngått.

Gjøvik fortsatte sin rute etter reparasjonen. I 1922 ble båten ombygget og forlenget. Den ble hugget i 1939. Tordenskjold ble hugget i 1938, men dekkshusene er bevart og befinner seg på Kapp melkefabrikk. Båten hadde opplevd tåke også tidligere. Den gjorde da at mannskap og passasjerer måtte tilbringe det meste av jula ute på Mjøsa, men historien forteller at de hadde både juletre og julegrøt.

Christian Krogh nevner også båten i sin fortelling «Paa Isa paa Mjøsa». Fortellingen er noe lenger enn den versjonen mange kjenner fra Hauk Aabels opplesning, og den slutter slik:

Ja, hvordan var det nu med den sorte og hvide Isen? Hvilken var den stærke og hvilken var den svage. Det havde jeg glemt. Jeg stod med det ene Ben paa sort og det andet paa hvidt. Jeg turde ikke røre mig af Flekken og skulde netop til at brøle, da jeg hørte en forfærdelig Snøften og Pusten lige bag mig. - Sjøormen! tænkte jeg og skulede tilbage. Det var en reddende Engel - Tordenskjold!

På halv stang

23. oktober 1913, akkurat 11 måneder etter kollisjonen, var Tordenskjold på veg til Moelv. Da skal kapteinen ha skrudd ned styrken på ei parafinlampe med ordene «Nu er det på tide å slukke lampen». Så ba han en passasjer på dekk om å gå inn i salongen og ga rormannen ordre «hardt styrbord». Da Gjøvik anløp brygga i Moelv, var ikke kapteinen å finne noe sted. Gjøvik fortsatte til Eriksrud i Biri, der det var telefonkiosk, eller talestasjon, som man kalte det den gang, og dro deretter nordover igjen. Der møtte de dampskipet Viken, som hadde plukket opp kapteinen fra Mjøsa. Han ble brakt ombord i Tordenskjold, som stevnet inn til Hamar med flagget på halv stang.

Alle bildene er fra Mjøssamlingene. Foreningen, som er åpen for alle med interesse for skipsfarten på Mjøsa, eier museet i Minnesund, men dette driftes nå av Mjøsmuseet.

Artikkeltags