Døve Henriette jobber som assistent i barnehagen

Artikkelen er over 3 år gammel

Se video!

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Henriette K. Thorstensen ble døv da hun fikk hjernehinnebetennelse fire måneder gammel. I dag arbeider hun som assistent på Viken barnehage i Gjøvik.

– Jeg er så glad for at personalet i barnehagen ville lære tegnspråket. Vi har et godt samarbeid og jeg trives veldig bra her, stråler den lyshårede 30-åringen. Hun former en runding med høyre pekefinger og tommeltott. Det er et tegn som ikke er til å ta feil av, selv for oss som ikke kan tegnspråket. Vi bruker gjerne samme tegnet selv når vi vil fortelle en kelner at maten smakte prima!

Lydløse instrukser

Henriette har morgenvakt i Viken barnehage på Gjøvik. Hun jobber på avdelingen for de minste barna i 1. etasje. Nå er det tid for utelek og hun hjelper barna med påkledningen.

Lydløst instruerer hun en av småguttene hvordan han skal feste borrelåsen på skoene sine. Hun former ord med munnen, men setter ikke lyd til.

– Bare vent litt. Jeg skal hente noen fargeblyanter først, sier hun med tegn til tale. Bente Tømmerholen fra tolketjenesten hos Nav Oppland «oversetter». Hun er hentet inn som tolk for anledningen. Døvetjenesten er gratis, og undertegnede kunne bare sende en e-post til Nav med beskjed om når og hvor vi ønsket tolk.

– En kjempeflott tjeneste, kommenterer Henriette.

Hun bruker tolk hver gang det er personalmøte på jobben, eller hun skal på foreldremøte på skolen, med mer. Men stort sett klarer hun seg uten. Selv om hun er døv, er hun en god lytter. Hun har utviklet de andre sansene desto bedre, og lytter med både øyne og hjerte.

Lærer tegnspråk

Sola skinner fra blå himmel og barna får solkrem i kinnene før de løper som små geitekillinger ut til lekeapparatene og sandkassen. En liten pjokk drar Henriette i armen. Han vil ha henne med i leken. Gutten er innvandrer og kunne lite norsk da han begynte i barnehagen. Da var det ekstra godt å ha Henriette ved sin side. De kommuniserte på et ordløst språk, som begge forsto. Han var rask til å plukke opp tegnspråk og så utviklet talespråket seg fint etterpå.

– Henriette er en stor ressurs for barnehagen vår, sier barnehagestyrer Toril Kristiansen.

Hun skulle bare ønske at hun kunne beholde henne lenger. Men til høsten går vikariatet ut og da har hun ingen ledige stillinger å tilby.

Vanskelig å få jobb

Henriette søkte 30–40 jobber før hun kom til Viken i desember 2012. Hun vet akkurat hvor vanskelig det kan være for døve å få seg jobb.

Selv er hun utdannet barne- og ungdomsarbeider fra Asker, og har mange års arbeidserfaring fra Skårdalen barnehage for døve i Oslo, som nå er nedlagt.

Drømmen er å fortsette å jobbe med barn eller ungdom, men foreløpig har hun ingen ny jobb å gå til. Hun bor i sørbyen på Gjøvik, sammen med sin døve samboer Tore Granum, som er sveiser på Topro.

Ei lita frøken kikker nysgjerrig på Henriette og fargeblyantene hennes. Så starter de en morsom lek, som de har gjort et par ganger før. Henriette legger fargeblyantene på benken foran seg og ber jenta gi henne den røde blyanten.

Barnehageassistenten viser tegnet for rødt ved å føre pekefingeren vannrett forbi munnen. Toåringen finner straks den røde fargeblyanten og gir den til Henriette. Slik fortsetter de til alle fargeblyantene ligger på bordet.

Lærer fort

– Barn lærer tegn veldig fort. Det har jeg sett med mine egne barn også, sier Henriette. Hun har to hørende barn, ei jente på sju og en sønn på snart tre. Det første tegnet datteren Amalie lærte var «hund». Da var hun bare sju måneder gammel.

Viken barnehage får stadig positive tilbakemeldinger fra foreldre på kommunikasjonen på tvers av hørselsevne.

– Jeg synes det er kjempeartig at barna lærer tegnspråk. Jeg kan det ikke selv, men skulle gjerne lært det, sier Therese Kvamme, mor til Nathaly på 2 1/2 år.

– Skravla hennes går som regel i ett, men en dag jeg hentet henne i barnehagen satt hun musestille og fortalte innholdet i en bok for Henriette -på tegnspråk. Hjemme ved spisebordet bruker hun også stadig tegn for grøt og andre ting hun spiser, forteller hun.

Snakker med hendene

Barnehagepersonalet på Viken kunne lite tegnspråk da Henriette begynte der for halvannet år siden. Nå snakker alle litt med hendene.

De synes at de har lært mye av Henriette på mange plan. Hennes spesielle kompetanse innenfor kreativ forming er ekstra kjærkommen. Videre har de erfart at tegn til tale er en god støtte i språkutviklingen for de yngste.

De er dessuten blitt bedre i stand til å kommunisere med en av foreldrene som er døv.

– Dette har vært en spennende reise, sier barnehagestyrer Toril Kristiansen. I utgangspunktet var hun veldig spent på hvordan det ville gå å ha en døv medarbeider, men hun nøler ikke med å kalle det en suksesshistorie. Barnehagen hadde dessuten gode erfaringer med en hørselshemmet medarbeider fra før. Eva Espeseth Lund har jobbet i Viken barnehage i 20 år. I 2007 fikk hun operert inn et såkalt Cochlea implantat (CI) som gjør at hun hører mye bedre. Verken hun eller Henriette kan riktignok ta telefonen, men de er alltid flere på jobb, så det er det andre som kan gjøre.

– Det er positivt at alle ser at døvhet og hørselshemming ikke er til hinder for å gjøre en god jobb, konkluderer de.

Artikkeltags