Det store bilmarerittet

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Heidi Dammann bestilte ny bil av en bilimportør fra Vestoppland i oktober i 2002. Det angrer hun bittert på i dag.

DEL

15. mars i 2005 sto blant andre Heidi Dammann fra Fjellhamar fram på NRKs Brennpunkt-program "På politiets nåde". Hun og de andre la fram sine saker, og hevdet at bilimportøren fra Land/Toten hadde lurt dem for store beløp.

I dag sitter Dammann med en dom fra Vestre Toten forliksråd. Bilimprtøren møtte ikke opp, og fikk en uteblivelsesdom. I den står det at han skylder Heidi Dammann rundt 400.000 kroner. De pengene har hun bestemt seg for å kjempe for.

Sivile saker

– Jeg skal ikke gi meg uten kamp. Jeg akter å stå på for å stoppe mannen så ikke flere blir lurt slik som jeg ble, slår Dammann fast.

I NRK Brennpunkt stilte hun sammen med flere av deltakerne i programmet spørsmål om hvor politiet var, og om bilimportøren hadde veldig gode kontakter innen etaten. Heidi Dammann undrer seg fortsatt.

– Det ser ut til at mannen får holde på akkurat som han vil. Selv om privatpersoner og Tolletaten har anmeldt ham, skjer det tilsynelatende ikke noe. Selv har jeg opplevd at politiet har feid saken min til side og argumenterer med at dette er sivil sak. Hvor mange sivile saker skal det bli på denne mannen før politiet ser sakene i sammenheng? spør Dammann.

Hun mener hennes sak absolutt er en sak for politiet.

– Imortøren forfalsket min underskrift og fikk ut den tyske momsen før bilen var momset i Norge, hevder Dammann.

Nå er hun spent på hva Gudbrandsdal politidistrikt får ut av etterforskningen av mannen. Vestoppland politidistrikt måtte sende saken fra seg etter påstandene som kom fram i NRK Brennpunkt 15. mars 2005. I en serie om bilsvindel i Vestoppland gjenga Oppland Arbeiderblad i fjor sommer en historie fortalt av en mann, som hadde vært med og kjørt biler fra Tyskland til Norge. Bilimportøren og en politimann i Vestoppland politidistrikt var sentrale aktører, ifølge vår kilde.

Bekjentskap

Via bekjente fikk Heidi Dammann tips om at vestopplendingen kunne skaffe den bilen hun var på jakt etter: VW California Freestyle. Dammann driver en villmarksleir, og ønsket seg en bil som også kunne tjene som et kontor, med fasiliteter så hun blant annet kunne jobbe med PC. Bilen måtte være firehjulsdreven.

– Jeg fortalte ham hvordan jeg ville ha bilen. Ikke noe var problemer, han skulle ordne alt. Jeg skulle få drømmebilen min. Først ville han at jeg skulle utbetale hele kjøpesummen kontant til ham (368.000 kroner). Dette godtok jeg ikke. Han kontaktet meg igjen litt seinere, og fortalte at han hadde fått til en avtale med den tyske forhandleren. Nå var det greit at jeg betalte 7000 euro (52.600 kroner) i forskudd, penger fabrikken måtte ha for å kunne sette i gang produksjonen av min bil. Jeg ble lovet bilen rundt 10.–12. desember 2002. Men den kom aldri. Alltid var det ett eller annet han skyldte på. Etter hvert måtte jeg leie bil, noe han sa han skulle dekke for meg. Men det gjorde han ikke, hevder Heidi Dammann.

Brukt, ufortollet bil

– 24. juni 2003 fikk jeg bilen tilkjørt til meg, men problemene stoppet ikke her. Den var ikke ny, og den var ikke firehjulsdreven. Dessuten hadde den feil farge og innredning. Det verste var likevel at bilen hadde et annet chassisnummer enn vi fikk oppgitt da vi betalte bilen. Da forsto vi for alvor at vi var i ferd med å bli svindlet, slår Heidi Dammann fast.

– Noen dager seinere politianmeldte jeg mannen. Bilen var heller ikke fortollet. Vi hadde allerede betalt mannen for å ordne opp i tollpapirene. Han sa han ventet på originalpapirene fra Tyskland, han hadde noen der nede som skulle ordne dette. Jeg spurte om de kunne sende papirene til meg. Det nektet han, og sa det var bare han som kunne ordne dette, forteller Dammann. Hun skrev brev til Oslo Tollvesen for å forklare saken.

– Dette var selvsagt ingen hyggelig situasjon. Her satt jeg med en ulovlig innført bil, poengterer Dammann.

Fikk byttet bilen

– Hvordan gikk det til slutt?

– Heldigvis fikk jeg byttet den inn hos en forhandler i Kristiansand. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg aldri handlet noen bil gjennom denne mannen. Nå håper jeg at politiet tar skikkelig tak i denne saken, og at han blir stoppet før han lurer enda flere, sier Heidi Dammann.

Hun er spent på om hun noen gang kommer til å se noe til pengene mannen skylder henne, ifølge uteblivelsesdommen i Vestre Toten forliksråd.

– Jeg skal ikke gi meg. Denne dommen skal stå til pengene blir betalt, understreker Heidi Dammann.

Artikkeltags