Denne nabokrangelen går utover helsa

FORTVILET: - Vi har til tider ikke kunnet oppholde oss i våre egne hager. Støyen har gått på helsa løs for flere, sier Reidar A. Korsen (t.v.). Bunken med brev til og fra kommunen forteller en lang historie om det naboene mener handler om kommunal sendrektighet og beslutningsvegring. Odd Granberg sier det er trist at saken ikke kunne blitt løst mye tidligere. Støyskjermen i bakgrunnen har ikke hjulpet. Foto: Asbjørn Risbakken

FORTVILET: - Vi har til tider ikke kunnet oppholde oss i våre egne hager. Støyen har gått på helsa løs for flere, sier Reidar A. Korsen (t.v.). Bunken med brev til og fra kommunen forteller en lang historie om det naboene mener handler om kommunal sendrektighet og beslutningsvegring. Odd Granberg sier det er trist at saken ikke kunne blitt løst mye tidligere. Støyskjermen i bakgrunnen har ikke hjulpet. Foto: Asbjørn Risbakken

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

De har kranglet så det har gått på helsa løs i årevis, eierne av Brusformidlingen i Hunndalen A/S og naboene.

I 12 år mener nabolaget at de har vært utsatt for støy døgnet rundt, som har gått på helsa løs. Eierne av virksomheten, ekteparet Sturla Broch Nielsen og Kristin Soli, mener på sin side at de er blitt utsatt for meningsløs klagesang fra de nærmeste naboene.

Nå kan det gå mot fredeligere tider, bokstavelig talt. Brusformidlingen flytter til Gjøvik Næringspark 3. juni. – Jeg ønsker ikke å si særlig mye om dette, bortsett fra det vi har skrevet i brevs form til kommunen opp gjennom årene, sier Broch Nielsen.

Betent konflikt

Konflikten med naboene har vært så betent at de ikke har orket å delta på felles befaringer med kommunens folk. De er ikke på talefot, naboene og eierne.

Det er det kommunale byråkratiet som får skylden for de mange ubehagelighetene begge partene har opplevd. Både naboene og Brusformidlingen er oppgitt og forbannet over det de mener er kommunal unnfallenhet, byråkratisk treghet og beslutningsvegring.

– Dette burde vært en ikke-sak. Det er bare trist at en offentlig etat så til de grader har dårlig kontroll og manglende rutiner for oppfølging av egen reguleringsplan og forskrifter innen eget fagfelt, total mangel på handlekraft og oppfølging av egne vedtak. Hadde Plan- og Utbygging i Gjøvik kommune gjort jobben sin, hadde alt dette vært unngått, sukker Reidar A. Korsen, talsmann for de fire mest berørte naboene til det gamle samvirkelaget. – I stedet har vi mistet livskvalitet. Mange søvnløse netter. Vi føler at nabolaget har vært under okkupasjon. Støyen har vært uutholdelig, sier han.

I strid med regulering?

Naboene har hele tiden ment at Brusformidlingen driver terminal- og distribusjon i strid med gjeldende regulering, som er kontor- og forretningsvirksomhet. Dette påpekte naboene i et brev til kommunen i mars, 2007. Først over tre år senere, sommeren 2010, vedtar kommunen å gi Brusformidlingen midlertidig dispensasjon fra gjeldende regulering. Brusformidlingen får kommunens velsignelse til lessing/lossing av varer og utkjøring til kunder, mot at de iverksetter flere støydempende tiltak.

– Det ble blant annet pålagt bygging av støyskjerm. Det ble etter hvert utført, men Brusformidlingen benyttet ikke materialer som tilfredsstiller kravene til støyskjerming. Både dag og kveld, i helger også, er nabolaget preget av lyden fra jekker, paller som håndteres mot metall-lasteplan. Lydnivået har i mange år vært slik at en skvetter til inne i sin egen stue. Alle berørte naboer her er nå blitt pensjonister og den langvarige støyen har gitt folk helseproblemer, sier Reidar A. Korsen, som på vegne av naboene har skrevet en rekke brev og påpekt at Brusformidlingen ikke har gjennomført støydempende tiltak slik kommunen krevde i forbindelse med dispensasjonsvedtaket.

I juli, 2011, ett år etter at Brusformidlingen fikk dispensasjon til å drive videre, etterlyste byggesaksavdelingen i kommunen i et brev til Brusformidlingen dokumentasjon og svar på vilkårene som ble gitt i dispensasjonsvedtaket.

– Dette er bare ett av mange eksempler på sendrektigheten. De gir altså dispensasjon på vilkår, uten å følge opp og se til at vilkårene blir oppfylt. Og når kommunen først purrer, følger de ikke opp sine egn purringer videre. Det er jo fritt fram, mener Korsen.

Støydemping

Brusformidlingen får så i mars i fjor enda et brev fra kommunen. Nå gis Brusformidlingen frist til 2. mai i fjor med å redegjøre for hva som er gjort for å dempe støy i forbindelse med lessing og lossing. Bedriften blir samtidig advart mot at dersom fristen ikke overholdes, kan dispensasjonen bli trukket tilbake.

– Hvordan er det mulig å la det gå så lang tid? Vi som er naboer har hatt utallige henvendelser til saksbehandlere og ledere i kommunen. Vi har skrevet brev og møtt opp personlig. Så de kan ikke skylde på at de ikke visste. Og hva med alle brudd på gjeldende regler om innmelding av byggesaker på eiendommen? Det har opp gjennom årene blitt utført en rekke bygningsmessige endringer på eiendommen som ikke er omsøkt eller godkjent av kommunen, sier Korsen.

Dette bekrefter byggesaksseksjonen selv i et brev fra mars i fjor, der det påpekes at kommunen under befaring har konstatert at «det er forhold ved eksisterende bygg som ikke er oppført i henhold til tegninger, blant annet en omsøkt carport som er bygd som et tilbygg til lagerbygget, og tak over inngang til bolig».

– Vi så at det fortsatt ikke skjedde noe. Så i november i fjor sendte vi et nytt brev til kommunen der vi naboer oppsummerte situasjonen. Og byggesaksseksjonen i kommunen svarer oss 13. februar i år. Der skriver de bare kort og greit at de er i gang med å se på saken på nytt. Dette brevet er underskrevet av en helt ny saksbehandler. Nå har seksjonen brukt seks år uten å ha fått til noe som helst. Vi har mistet all tillit til at Gjøvik kommune er i stand til å håndtere selv de enkleste saker, sier Korsen.

Flyttet

Brusformidlingen flyttet sin virksomhet inn i de gamle samvirkelagslokalene i 2003. Våren 2006 ble det parkert en varebil for is med kjøleaggregat mellom hovedhuset og lageret. – Da rant det over. Den evige, monotone duren fra denne bilen, sammen med de plutselige og høye smellene fra lessing og lossing, gikk oss på nervene. Og lastebilene som ble brukt til å bringe varene ut og inn fra virksomheten tok i bruk de nærmeste naboenes innkjørsler for å sno seg inn og ut, påstår Korsen.

Kjølebilen ble fjernet i juli 2010 etter at kommunen krevde det, som en del av vilkårene for å gi dispensasjon fra reguleringsplanen.

Brusformidlingen på sin side forstår opp gjennom årene ingen ting av naboenes klager. I et brev til kommunen i juli 2010 skriver Broch Nielsen:

«Vi forstår ikke hva slags tiltak som må iverksettes i et, for oss, udefinert støyproblem». Brusformidlingen anker dermed vilkårene i vedtaket om dispensasjon. Allerede i 2009 fastslår Broch Nielsen i et brev følgende:«Vi stiller oss totalt uforstående til alle påstander i brev fra naboer og avviser alle disse kategorisk. Vi lever et stille og fredelig liv her, lager minst mulig problemer for oss selv og andre, og ønsker bare å utføre jobben vår i fred og ro, innenfor lover og regler, uten at naboene skal fortelle oss hva, hvordan og når. Vi har på ingen måte dårlig samvittighet overfor noen av våre naboer».

– Det er lenge siden vi kunne snakke sammen. Det er triste greier. Denne saken kunne vært løst med en normal, åpen dialog, men det har ikke nyttet, sier en av de berørte naboene, Odd Granberg.

«Høl i huet»

Både virksomheten og naboene har fått utført støymålinger. Brusformidlingen mener, delvis med støtte fra kommunen, at disse beviser at støyen ikke har overskredet noen grenser. Naboene tolker målingene helt annerledes, og mener dessuten det blir «høl i huet» å måle gjennomsnitt av støyen når det er de plutselige, hvasse smellene som har plaget dem.

Gjøvik Helse- og Miljøtilsyn, understreker at målingen kun er «av orienterende art», og kan uansett ikke brukes som annet enn en pekepinn.

– Vi tør nesten ikke tro på at virksomheten nå skal flytte før vi får se det. Vi bare krysser fingrene for at det skal skje. Det har vært en lang, vond tid, sier Reidar A. Korsen

Kommunen: – Vi har bidratt til frustrasjonen

– Saksbehandlingen har tatt altfor lang tid. Vi erkjenner at dette har bidratt til frustrasjonen, sier virksomhetsleder Audun Bjørnsgard i Gjøvik kommune.

– Kommunen har brukt for lang tid før det har blitt skåret gjennom og nødvendige vedtak har blitt fattet. De første henvendelsene i saken kom så vidt jeg har funnet ut i 2007. Det er imidlertid ikke slik at saken har ligget i ro siden da, kommunen har søkt å avklare faktiske forhold og har fattet vedtak med hensikt å løse konflikten.

– Til kommunens forsvar må det sies at prosessene for å finne løsninger ikke har vært lette, men vi har prøvd å finne løsninger som begge parter kunne akseptere, dessverre uten at det har lykkes, innrømmer han.

– Det har over mange år vært svært forskjellig oppfatning av virkeligheten mellom partene, og vi snakker om private forhold som gjelder naboskap, i tillegg til forhold etter plan og bygningsloven. Noe av dette er forhold som kommunen ikke skal eller kan gå inn i. Når vi prater om ulik virkelighetsoppfatning gjelder det både hvorfor kommunikasjonen mellom partene ikke lenger er til stede, og forhold som støy. Det er utført tre støymålinger. Den første i 2007 viste støy over grenseverdier, de to siste påviste ikke støy utover de grenseverdier som gjelder. Det er derfor viktig å skille mellom at vedtak ikke er fattet og at vedtaket ikke støtter partenes oppfatning fullt ut, mener han.

Fram og tilbake

Etter vedtaket i 2010 har saken gått fram og tilbake. Brusformidlingen har levert dokumenter som svar på kravene kommunen stilte for å gi dispensasjon, men kommunen har delvis måtte etterspørre tilleggsdokumentasjon for å få riktig kvalitet, dette gjelder for eksempel utomhusplan. Søker stilte videre spørsmål vedrørende støybelastningen for naboer, og engasjerte Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn til å foreta støymålinger. Rapporten viste ikke støy utover grenseverdier, og rapporten påpeker at trafikkstøy står for et vesentlig bidrag i det totale støybildet hos naboen. De sier imidlertid at annen støyforurensing vanskeliggjør gode målinger.

– Naboene betvilte denne rapporten ut fra at søker var oppdragsgiver. De bestilte derfor i egen regi en måling fra samme instans. Resultatet av denne rapporten var som for den første at grenseverdier ikke var overskredet, påpeker Bjørnsgard.

Tar selvkritikk

Bjørnsgard tar som sagt selvkritikk på at også kommunen har bidratt til at saken har trukket i langdrag:

– Saken mellom eier og naboer har vart i seks år, og det er fattet flere vedtak i saken. Siden begge parter har vært uenige i vedtakene, er det imidlertid blitt anker, og nye utredninger er gjennomført for å få endret vedtakene. Dette har tatt tid, noe partene også har et medansvar for.

– Når saken skal gjennomgås på nytt handler det om å se nærmere på de forhold som er påpekt blant annet fra naboer og som ikke er byggesøkt. Etter avklaring av fakta er det viktig at alle forhold etter plan og bygningsloven blir avsluttet, selv om vi innser at dette ikke løser alle forhold i konflikten, sier Bjørnsgard som avslutter:

– Vi er varslet om opphør av virksomheten fra 1. juni, så de bygningsmessige arbeidene har ingen betydning for den. Driften flyttes, midlertidig dispensasjon opphører, påpekte avvik fra befaring behandles som byggesak og det sjekkes ut om det er ytterligere avvik. At det bygges uten tillatelse er imidlertid problematisk.

Flytter neste helg

Neste helg flytter Brusformidlingen virksomheten sin fra det gamle samvirkelaget i Hunndalen til Gjøvik Næringspark.

– Det ser vi fram til, medgir Sturla Broch Nielsen.

– Vi får større lokaler, bedre tilgjengelighet og romsligere uteplass. Fra neste mandag skal vi være i gang, sier han.

Brusformidlingens omsetning har økt år for år og rundt i fjor 12 millioner. Opprinnelig var virksomheten mest kjent for salg og distribusjon av Roma brus. Ringnes er imidlertid den desidert største kunden, fulgt av Coca Cola på andreplass. Fem mennesker er sysselsatt.

I Gjøvik Næringspark får bedriften ca 350 kvadratmeter til disposisjon.

Hva som skjer videre med lokalene i Hunndalen er fortsatt uvisst. Brusformidlingen har annonsert eiendommen for salg eller utleie, uten respons.

– Vi vurderer forskjellige muligheter, men er ikke avhengig av rask avgjørelse, sier Sturla Broch Nielsen.

– Folk blir syke av nabostøy

– Nabostøy er et stort samfunnsproblem, konstaterer rådgiver Pål Jensen i Norsk forening mot støy.

Og det finnes solid dokumentasjon på at støy er helsefarlig. – Det er påvist at støy gir søvnvansker, stressplager, konsentrasjonsproblemer og økt risiko for hjerteinfarkt, sier Jensen.

I Norge anslås det at en av 20 opplever søvnforstyrrelser på grunn av støy. Jevnlig søvnforstyrrelser kan lede til sykdom.

– Langvarig irritasjon over støy kan påvirke utvikling av sykdom, spesielt hos dem som ellers er disponert for sykdom. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning. Stress kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet. Det foreligger også en rekke undersøkelser som viser økt risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Forskjellige opplevelser

Støy er et komplisert tema. Det handler også om at vi opplever støy forskjellig.

– Noen er mer sensitive enn andre. Det finnes forskjellige typer støy som virker forskjellig på oss mennesker. Du har lav- og høyfrekventert støy, vedvarende støy og uforutsett støy. Det har også mye å si når på døgnet man utsettes for plagen, sier Pål Jensen.

Det finnes flere sett lov- og regelverk som har til hensikt å beskytte den vanlige borger mot støy. Noen lover er spesifikke med konkrete grenseverdier, mens andre lover er mer generelle og er utformet for å ivareta prinsippet om vår rett til ro og fred.

– I mange tilfeller er det enkelt for myndighetene å anvende lovverket, men det er viktig at det forstås riktig. Man må vite forskjellen mellom kontinuerlig støy, som har egne grenser, og støy fra for eksempel skytebaner, der gjennomsnittsgrensene er langt lavere, påpeker han.

Fakta om lyd

140 dB Jetmotor 50 meter unna (ødelagt trommehinne)

120 dB Pressluftbor, rockekonsert (smertegrense)

100 dB Kraftig industristøy

80 dB Sterkt trafikkert vei, dørklokke (sjenerende støy)

60 dB Bil som starter

50 dB Normal tale, vaskemaskin

40 dB Lav tale, ventilasjonsanlegg

30 dB Hvisking, kjøleskap

20 dB Vindsus

10 dB Rasling av løv, klokke som tikker

1 dB Laveste hørbare lyd

Kilde: sykavhuset.no

Artikkeltags