Staten «frikjent» for krenkelse av mor som fikk døtrene kidnappet på Brandbu

Det var i 2011 de to barna ble kidnappet fra Frivilligsentralen på Brandbu.

Det var i 2011 de to barna ble kidnappet fra Frivilligsentralen på Brandbu. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener Norge ikke krenket menneskerettighetene da de tok omsorgen fra moren som fikk sine to barn kidnappet på Brandbu i 2011.

DEL

De to barna ble i 2011 utsatt for en dramatisk bortføring fra Frivilligsentralen på Brandbu. Jentene ble kidnappet av maskerte menn mens moren var i møte med en representant for barnevernet. Mennene brukte pepperspray og elektrosjokkvåpen og truet til seg de to småjentene, som den gang var ett og tre år gamle.

Saken fikk stor oppmerksomhet i OA og norsk presse generelt.

I ettertid har barnas far innrømmet at han sto bak bortføringen. De to jentene kom raskt til rette i et bolighus på Hønefoss. De har bodd i fosterhjem siden.

Det er barnas kurdiske mor som har klaget saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Hun mener Norge har brutt artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den fastslår at alle har rett til vern om privatlivet og familielivet.

Torsdag konkluderte domstolen med at Norge ikke har krenket artikkel 8 i saken.

Utsatt for vold

Domstolen mener hensynet til barna må gå foran i saken. I dommen vises det spesielt til historien med vold i familien og til risikoen for at barna kan bli bortført på nytt.

Beslutningen om å plassere jentene i fosterhjem var ikke et uproporsjonalt inngrep, fastslås det.

Barnas mor er i slutten av 30-årene. Hun kom til Norge i 2006 etter å ha giftet seg med en kurdisk mann som hadde bodd i Norge siden 1999. Begge er fra Irak. De fikk to døtre sammen, den første i februar 2008 og den andre i juni 2010.

Kvinnen kom i kontakt med barnevernet allerede i 2009. Grunnen var at mannen var voldelig mot henne. I perioder oppholdt hun seg på krisesentre.

Norske myndigheter grep flere ganger inn overfor familien, og det ble blant annet gjort et vedtak om å begrense farens rett til samvær med døtrene. Jentene ble plassert i fosterhjem i 2010.

Bortført av maskerte menn

Etter den dramatiske hendelsen i 2011 ble det besluttet at de to jentene skulle plasseres i separate fosterhjem på hemmelig adresse, og at de ikke skulle ha noen kontakt med de biologiske foreldrene.

I 2014 ble det bestemt at fosterforeldrene skulle få adoptere barna. EMD skriver at domstolen ikke ser noen grunn til å så tvil om vurderingene som ble gjort.

Flere saker i vente

Domstolen i Strasbourg har bestemt seg for å se nærmere på i alt ni saker som gjelder barnevernet i Norge.

Sakene gjelder vanskelige avveininger av foreldres rettigheter mot barns behov for beskyttelse. Behandlingen i Strasbourg kommer i kjølvannet av en internasjonal protestbølge mot det norske barnevernet.

Norge er så langt frifunnet i tre av sakene, men én av dem skal opp til ny behandling i EMDs storkammer.

Seks andre saker gjenstår, deriblant flere saker der utenlandske statsborgere er fratatt barna sine.

Artikkeltags