Terningkast 4: BJØRN BOTTOLVS: Drapet på Taparud Gård

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Kolon

DEL

På Taparud gård i Maridalen blir Willy Lindkvist funnet død. Han ligger i stallen, rett under hoppa Fryd, og pulsåra er skåret over med kniv. Men hvor er drapsvåpenet?

Politimannen Jo Kaasa og makkeren Kaisa Riitta Sara er først på stedet, og etter først å ha gjort en tabbe, klarer Kaasa å lokalisere kniven den ligger gjemt inne i hestekjønnet, heldigvis med sliren på.

Kaasa og Kaisa Riitta er patruljerende politifolk og befinner seg i utkanten av etterforskningen, men de dumper stadig borti saken likevel. Willy Lindkvist har langt fra vært noe mors beste barn, og gjennom hestemiljøet har han hatt kontakt med mange. Saken bringer Kaasa blant annet til Kongsberg, og han blir personlig engasjert da det viser seg at han kanskje har en datter som er involvert.

Dette er den femte boka om Jo Kaasa, men for meg er han et nytt og hyggelig bekjentskap. Bjørn Bottolvs er selv politimann, og han har godt grep om å beskrive det hverdagslige, møysommelige politiarbeidet. Her er det ingen helter, det er mennesker vi møter, på begge sider av loven. Det er noe litt gammelmodig, men også realistisk i Bottolvs beskrivelser, samtidig som handlingen foregår i dagens samfunn. Det gjenspeiles også i sitatet av Joachim Nielsen som innleder boka.

Mens intrigen og personbeskrivelsene i hovedsak er troverdige, faller det dessverre nesten sammen for meg når Jo Kaasa får beskjed om at han har en datter på nitten år. Dette reflekterer han i første omgang lite over, og reaksjonene hans virker uforståelige. Det er heller ikke så lett å skjønne seg på morens tilnærmingsmåter, dialogene de to imellom framstår om stive og kunstige.

Bokas styrke er det nøkterne, ettertenksomme, de gode beskrivelsene av politiarbeid og ikke minst de sammensatte karakterene.

Jeg leser gjerne mer om Jo Kaasa!

Artikkeltags