10-åringer leker gravferd for å lære om sorg

SKAL EVALUERES: 10 år gamle elever ved Gjerdrum barneskole og Veståsen skole har gjennom flere år «lekt» begravelse. Nå skal ordningen opp til evaluering, etter reaksjoner fra foreldre og en interpellasjon i kommunestyret. Av hensyn til personvernet har menigheten selv anonymisert barna på bildene Romerikes Blad har fått tillatelse til å bruke. FOTO: MENIGHETSBLADET FOR GJERDRUM OG HENI

SKAL EVALUERES: 10 år gamle elever ved Gjerdrum barneskole og Veståsen skole har gjennom flere år «lekt» begravelse. Nå skal ordningen opp til evaluering, etter reaksjoner fra foreldre og en interpellasjon i kommunestyret. Av hensyn til personvernet har menigheten selv anonymisert barna på bildene Romerikes Blad har fått tillatelse til å bruke. FOTO: MENIGHETSBLADET FOR GJERDRUM OG HENI

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Barn i Gjerdrum har båret tomme kister for å leke begravelse. Politiker beskriver praksisen som «grotesk» og kommunen vil nå evaluere.

DEL

Soknepresten – Jakob Furuseth – mener imidlertid at rollespillet kan «utruste elevene til livet».

Elevene på 4. trinn ved barneskolene i Gjerdrum besøker hvert år kirken for å lære om død, tap og sorg. Under besøket har barna også deltatt i et rollespill, der en tom kiste bæres ut av kirken og ut til kirkegården.

Administrasjonen i Gjerdrum kommune har nylig besluttet at praksisen med at elevene utfører rituelle handlinger opphører. I hvert fall inntil videre.

– Denne praksisen vil skolene se spesielt på når samarbeidsavtalen mellom kirken og skolen skal revideres, opplyser ordfører Anders Østensen (Ap).

Ingrid Kristiansen (Ap) tok opp saken i kommunestyret, etter å ha mottatt reaksjoner. Hun stiller seg undrende til at 10-åringer skal lære å bearbeide sorg gjennom å leke gravferd.

– Når ble det greit at unger på 10 år bærer en kiste? Jeg synes rett og slett det er grotesk, sier hun.

Bedre for konfirmanter?

At en slik praksis kunne inngå som en del av konfirmantforberedelsen ville hun ha forstått, så sant det var avklart med de pårørende.

– Noe helt annet er det at det skal være en del av den obligatoriske undervisningen i barneskolen. Jeg har ikke hørt om tilsvarende praksis og opplegg i andre bygder.

Kristiansen stiller flere spørsmål: Hvorfor er undervisningen om sorg overlatt til kirken? Hvilken fagkompetanse ligger til grunn for denne vurderingen? Hvordan ivaretas barnas opplevelse av tap og sorg utenom den kristne rammen? På hvilken måte blir foreldrene informert?

Aps erfarne politiker sier seg glad for at hele ordningen skal gjennomgås, og hun håper at de rituelle handlingene opphører for godt.

– Noen av reaksjonene går også på at det er gitt for dårlig informasjon på forhånd. Enkelte barn har åpenbart ikke visst hva de gikk til, framholder hun.

Naturlig forhold til død

Sokneprest Jakob Furuseth er opptatt av at barn og unge skal få et mer naturlig forhold til død, tap og sorg.

– Før kunne vi oppleve at selv tenåringer ikke var velkommen i bestefars eller bestemors begravelse. Barn som forstår hva som foregår og er i nær familie med den avdøde, bør absolutt delta. Det samme sier psykologer og andre fagfolk, uttaler han.

Furuseth minner om at kirken er svært opptatt av «å utruste elevene til livet», som han uttrykker det.

– Heller ikke barn er skånet fra kriser og sorg. Derfor er viktig å hjelpe dem til å reflektere over sorg- og tapserfaringer.

Bearbeider erfaringer

Soknepresten viser til at alle som jobber med barn vet hvor viktig rollelek er.

– På den måten bearbeider de egne erfaringer og inntrykk, og de speiler seg selv i den voksne verden, som de etter hvert selv skal bli en del av.

– Når barna «leker» gravferd i kirken, så er det egentlig bare en fortsettelse av egen rollelek, men her settes det inn i en tydeligere ramme hvor vi som voksne er med på å sette rammene, og vi forklarer og svarer på spørsmål underveis.

Når kirken inviterer til et eget undervisningsopplegg, deltar flere av kirkens medarbeidere, samt en representant for et begravelsesbyrå. Han forteller om sitt arbeid, og kan bidra med sin kunnskap om mangfoldet av ulike typer gravferdsskikker. Vi synes det er viktig å få med dette mangfoldet, selv om 98 prosent av alle gravferder i Gjerdrum foregår etter kirkens ritualer.

Lange tradisjoner

Furuseth understreker at samarbeidet mellom kirke og skole har lange tradisjoner i Gjerdrum.

– Planen vi jobber etter er en bearbeidet videreføring av planen som sokneprest Fredrik Saxegård fremmet i 1998, i samarbeid med Veståsen skole.

Han avslutter:

– Kirken har mye å by på i møte med skolen. Vi ønsker å være en ressurs som den enkelte lærer og elev kan øse av.

Artikkeltags