Barnefattigdommen fortsetter å øke

Audun Lysbakken og SV ønsker å øke barnetrygden for å motvirke barnefattigdommen i Norge.

Audun Lysbakken og SV ønsker å øke barnetrygden for å motvirke barnefattigdommen i Norge. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hvert tiende barn vokser opp i fattige familier. SV ber regjeringen lytte til Kåre Willoch og øke barnetrygden, mens Frp viser til høy innvandring.

DEL

101.000 barn under 18 år bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det utgjør 10,3 prosent av alle barn og er en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før.

– Det er dramatiske tall som dokumenterer at barnefattigdommen skyter fart i Norge, sier Lysbakken til NTB.

Han mener regjeringen bør lytte til Høyre-høvdingen Kåre Willoch, som flere ganger , også under partiets landsmøte i fjor , tok barnetrygden kraftig i forsvar.

– Må økes

Første anledning for Høyre til å stake ut en ny kurs og øke barnetrygden er under helgens landsmøte på Gardermoen, mener SV-lederen.

– Regjeringen er fullstendig passiv i møtet med et raskt voksende antall fattige familier. Det skjer til tross for at alle vet hva slags tiltak som virkelig vil hjelpe, nemlig et ordentlig løft for barnetrygden.

– Det er på høy tid at Høyre lytter til Kåre Willoch. Han har i årevis sagt det rette om dette spørsmålet, tilføyer Lysbakken.

Stått stille

Barnetrygden har stått stille i 22 år. I år, som i 1996, er barnetrygden på 970 kroner i måneden. SV mener etterslepet bør hentes inn igjen i løpet av de kommende årene. I partiets alternative budsjett for 2018 går 1,9 milliarder kroner til økt barnetrygd.

– Det første regjeringen bør gjøre er å justere barnetrygden etter årets lønns- og prisvekst, sier Lysbakken.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) mener på sin side at arbeid er det mest effektive tiltaket mot fattigdom. Hun viser til at barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen.

– Dette er familier som gjerne har dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet. Å få mødre med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom, sier hun til NTB.

Økende fattigdom

Tall fra SSB viser at det mellom 2006 og 2016 ble 34.000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette er familier med en samlet inntekt som over tid har vært lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen.

Andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt økte fra 3,3 prosent i 2001 til 7,2 prosent i 2004. Andelen var deretter relativt stabil i flere år, før den igjen begynte å øke fra 7,5 prosent i 2011 og videre år for år til 10,3 prosent i 2016.

Innvandrerfamilier

Oslo har størst andel barn i lavinntektshusholdninger med 17,6 prosent i 2016. Også i Østfold og i Telemark er andel høy, henholdsvis 14,6 og 13,6 prosent.

At andelen er stor i hovedstadsregionen skyldes ifølge SSB at innslaget av barnefamilier med innvandrerbakgrunn er høyere der enn ellers i landet.

Mens kun 5,5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, var denne andelen nesten sju ganger så stor for innvandrerbarn, nemlig 37,8 prosent, skriver SSB.

Det er barn med bakgrunn fra land som Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan som har størst andel barn i lavinntektsgruppen.

– Feilslått integreringspolitikk

Fremskrittspartiets Erlend Wiborg erkjenner at barnefattigdommen gir grunn til bekymring og sier han ikke er fremmed for å øke barnetrygden.

Samtidig mener han SV-leder Lysbakken må ta innover seg at økningen «i all hovedsak tilskrives innvandring», slik han uttrykker det. Wiborg mener integreringspolitikken har slått feil, ikke minst på grunn av for høy innvandring.

– Lysbakken og venstresiden bør forsøke seg på litt selvrefleksjon. I årevis ble vi fortalt at innvandring ville være svært lønnsomt for Norge – noe det beviselig ikke er, og som blant annet reflekteres i økt barnefattigdom og økte behov for sosiale ytelser. Det er riktig å gi folk som har behov for det beskyttelse, men vær nå redelig i argumentasjonen og ikke si at dette samtidig er lønnsomt, sier Wiborg til NTB.

Artikkeltags