Ambulansesjåfør i sivil – tatt i 143 km/t

Ambulansen var på vei for å slutte seg til disse letemannskapene under redningsaksjonen på Hadeland. Arkivfoto

Ambulansen var på vei for å slutte seg til disse letemannskapene under redningsaksjonen på Hadeland. Arkivfoto

Artikkelen er over 6 år gammel

Han ble frifunnet i tingretten, men dømt i lagmannsretten. Nå anker han til Høyesterett.

DEL

Ambulansesjåføren var i sivil da han rykket ut på oppdrag for Norske redningshunder, men tingretten lot ham likevel beholde sertifikatet etter nødrettsparagrafen. Det gjorde ikke lagmannsretten. 28. oktober ble han dømt til fengsel, og mistet sertifikatet i ett år.

Nå anker han til Høyesterett, i det advokaten hans beskriver som «en høyst spesiell sak.»

Først frifunnet

Denne maidagen i 2012 var han ikke på jobb, men ble kalt ut i kraft av sitt engasjement i Norske Redningshunder. Politiet ba dem om bistand i forbindelse med en leteaksjon etter en kvinne og hennes seks uker gamle baby som var meldt savnet på Harestua på Hadeland.

Da mannen fikk telefonen om oppdraget, kastet han seg i bilen. Slik gikk det, ifølge tiltalen:

«Torsdag 31. mai 2012 ca kl. 12.53 på Rv 33/Minnesundvegen i Østre Toten kjørte han Toyota varebil (...) med en hastighet av 143 km/t, til tross for at høyeste tillatte hastighet utefor tettbebygd strøk er 80 km/t.»

Mannen påberopte seg nødrett, fordi han da han rykket ut trodde det dreide seg om en nødsituasjon der det kunne stå om minutter. I Gjøvik tingrett ble han frifunnet av et flertall bestående av de to meddommerne.

Erfaren sjåfør

Påtalemyndigheten anket saken, og den ble behandlet på nytt i lagmannsretten 25. oktober. Også her erkjente mannen seg ikke skyldig etter tiltalen.

I retten forklarte mannen at han er hundefører i Norske redningshunder, og er utdannet ambulansesjåfør med 20 års erfaring. Han husket i retten ikke ordrett hva som ble sagt da han ble oppringt fra alarmsentralen, men oppfattet det slik at en mor med et lite barn hadde stukket av, og at politiet ønsket bistand ved Grymyr.

(Kvinnen hadde rømt med sin seks uker gamle baby sin fra en rusinstitusjon i Søndre Land, red.anm.)

Mannen oppfattet at dette nylig hadde skjedd, og valgte å kjøre fylkesveg 33 sørover i stedet for Riksveg 4 på grunn av trafikken.

«Reiste for å redde et liv eller to»

«Ut fra meldingen oppfattet han det slik at det hastet å komme frem, og at han reiste dit for å redde et liv eller to. Politiet ble forsøkt oppringt på ordinært nummer, men han kom ikke frem. Nødnummeret ble ikke forsøkt, fordi han ikke var i en nødssituasjon», heter det i domspapirene.

Ute på vegen satte han på varselblink, og blinket med fjernlysene til bilene foran slik at han kunne komme forbi. Han kjørte forbi flere biler, men hevdet i retten at han holdt seg innenfor loven. Han satte opp farten i 80-sona på stedet. Da lå det en politibil bak ham og målte hastigheten.

«Han kjørte forbi flere biler, og måtte i den forbindelse redusere farten, for så å akselerere igjen. Ved avslutningen av to-felten fikk han telefon fra en kollega som sa at hendelsen hadde skjedd i løpet av natten. Han sakket av på farten og kjørte inn til Lena for å fylle drivstoff. Her ble han kontaktet av politiet.» heter det i dommen.

Fort, men ikke SÅ fort

Mannen forklarte at han mente han ikke var over 125 km/t på noe tidspunkt.

Lagmannsretten har imidlertid ikke festet lit til denne forklaringen, og mener han ikke kunne påberope seg nødrett i situasjonen.

«Selv om det er ubestridt at det faktisk forelå en nødsituasjon og at tiltalte oppfattet det slik basert på telefonhenvendelsen fra B, forelå det etter lagmannsrettens syn ikke en fare som ikke kunne avverges på annen måte. Lagmannsretten viser til mindretallets begrunnelse i tingretten som er dekkende også for lagmannsrettens syn. Lagmannsretten viser særlig til at tiltalte var klar over at anmodningen om bistand kom fra politiet og at redningsmannskaper og andre hundeførere var varslet. Det var ikke gitt noen opplysninger som skulle tilsi at det forelå en slik akutt situasjon som gjorde nettopp tiltaltes umiddelbare tilstedeværelse nødvendig for å avverge fare for skade. Situasjonen kan ikke sammenlignes med eksempelvis snøskred eller drukningsulykke, der det står om minutter. Det vises også til at tiltalte ikke ringte politiets nødnummer før kjøringen fant sted, noe som kunne ha medført en rask avklaring på at hendelsen hadde funnet sted om natten og således ikke var så akutt, eventuelt at det forelå en situasjon som tilsa at han kunne få en aksept for å bryte fartsgrensen.»

De finner heller ingen grunn til å tvile på politiets gjennomsnittsmålinger, som ble foretatt på en strekning over tre kilometer.

Fengselsdom og tap av førerrett

Ambulansesjåføren ble dømt til 18 dagers ubetinget fengsel, og mister førerretten i 12 måneder.

I tillegg må han avlegge ny førerprøve.

Dommen falt 28. oktober, men saken er ikke over. Ambulansesjåførens advokat Terje Amland opplyser til OA at saken ankes til høyesterett.

– Dette er en helt spesiell sak. Skal vi ha det sånn at man hjelpepersonell risikerer å havne i fengsel når man rykker ut for å redde andre, sier Amland til OA.

PS:

Det hører med til historien at kvinnen og babyen ble funnet i god behold av redningsmannskapene samme ettermiddag. Da hadde letemannskaper, redningshelikopter og hundepatruljer søkt i flere timer.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken