Etter en korona-vår preget av hjemmeskole, usikkerhet rundt karakterer og forvirring om læreplasser har vi nå en perfekt mulighet til å innføre en ny skolepolitikk som er bedre tilpasset hver enkelt elev.

Vi elever som har sittet hjemme hele våren har endelig begynt ordentlig på skolen igjen, vennene våre er i klasserommet med oss og undervisningen er tilbake til slik den var før pandemien kom til Norge. Allikevel kan vi ikke anta at alt er tilbake som normalt bare fordi skolen har startet.

Man har ikke fått rettet opp snittet ved å gjøre en siste knallinnsats før eksamen, slik man kanskje planla. Man vet ikke om russetida blir normal igjen i 2021, 2022 eller 2023. Man vet ikke om man kommer inn på drømmestudiet, eller om drømmestudiet har blitt forvandlet til en ny runde med digital hjemmeskole.

Vi må anerkjenne at mange av elevene som har sittet hjemme har slitt. De har slitt med fagene, de har slitt uten det sosiale miljøet de er vant til å være i, og de har slitt med usikkerheten rundt når – eller om – ting blir som det var. Den usikkerheten blir ikke bare borte over natta. Derfor er det viktigere enn noen gang at skolene og skoleeiere ser hver enkelt elev og tilpasser seg etter deres behov. Kanskje kan det være noen har behov for å være hjemme en dag og delta digitalt. Det er viktig at vi nå legger til rette for at elever føler en trygghet og mestring i skolehverdagen sin.

I noen kommuner har helsesykepleiere blitt flyttet ut av skolene og inn i smittevernsarbeidet. I takt med at smittetallene går nedover, må man få helsesykepleierne tilbake så elevene får den hjelpen de trenger. Helsesykepleieren bør være på skolen hver dag, slik at elever kan føle seg trygge på at dersom de trenger hjelp, så skal de få den.

Elevene har i ulik grad klart å gjøre om arbeidsmetoden sin. Hjemmeskole har fungert for mange, men for andre har det vært tungt å følge med. Det synes bedre nå som man er tilbake for fullt. Elevene som sliter trenger individuell oppfølging i det de har gått glipp av, og det bør bli mer tilpasset undervisning.

I tillegg må skoleeierne gi bedre forutsigbarhet for yrkesfagelevene som snart skal ut i lære. Mange bedrifter som tidligere har hatt lærlinger eller som har tenkt på å ha lærlinger har fått et mindre økonomisk handlingsrom etter korona-krisen. Det er fylkeskommunene som er ansvarlige for lærlingene får et tilbud, de må følge opp, se etter nye løsninger og sørge for at disse får mulighet til å fullføre utdanningen sin!

I en usikker situasjon må skolen være et trygt og forutsigbart sted for elevene. Det betyr også at skolen må lytte til og tilpasses til hver enkelt elev. Det har skolene og skolepolitikerne verdens beste mulighet til å gjøre noe med nå.