Ledighetstallene i Innlandet fortsetter å sette positive rekorder. I mai krøp antallet ned mot det rekordlave nivået fra 2008. Siden har enda 527 personer fått seg jobb. Nå er 2,3 prosent av arbeidsstyrken i fylket registrert som på tiltak, helt- eller delvis arbeidsledige. Det er godt under landsgjennomsnittet på 2,6 prosent.

Kontrasten er stor til februar/mars 2020. Da Norge stengte ned, sto brått mer enn 25.000 arbeidsledige i fylket. Selv om mange ikke ble værende lenge utenfor arbeidslivet, var det faktisk ikke før ved siste årsskifte ledighetstallene var tilbake på samme nivå som før pandemien. Siden gjenåpningen i vinter, har tallene altså sunket til rekordnivåer.

I Vestoppland er det prosentvis flest ledige i Gjøvik, Gran og Søndre Land, der tallet nå i alle tre kommunene er 1,6. I Øystre Slidre og Sør-Aurdal er færre enn én prosent av arbeidsstyrken er del av NAV-statistikken i sommer.

Samtidig er utbudet av ledige stillinger uvanlig stort. Problemet er fortsatt at mange bedrifter og etater i Innlandet ikke får tak i søkere med den kompetansen de trenger. I framtida må NAV jobbe intenst med å få flere over fra ledighet til å skaffe seg den kompetansen som arbeidsgivere etterspør der de bor.

Potensialet er åpenbart til stede. For det er nå flest ledige i aldersgruppene 20–24 år og 30–39 år. Faktisk er det i Innlandet flest ledige unge menn, der tallet i disse dager er 2,9 prosent for aldersgruppa 20–24 år. Dette er også etter hvert blitt en kjent del av utfordringsbildet i fylket. Det er flest gutter som dropper ut av videregående skole.

Tidligere er det beregnet å koste samfunnet 12–13 millioner kroner hvis en skoleungdom ikke fullfører skolen og havner i på trygd resten av livet. Tiltak som gir de som havner i denne statistikken nye sjanser, er altså svært god samfunnsøkonomi. Med den demografiske utviklingen vi står overfor, ikke minst her i Innlandet, er det også helt nødvendig – selv om ledighetstallene er rekordlave nå. For all økonomisk teori tilsier at pendelen snart vil svinge.