Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sånn. Da er ekstraomgangen over. Kan vi vennligst komme videre med det som skal bli en ekstremt etterlengtet satsing på spesialisthelsetjenesten i Innlandet nå?
Anbefalingen fra styringsgruppa er å gå videre med den allerede valgte modellen med et hovedsykehus på Moelv. Som er en gigantisk opprydding i strukturer og funksjoner som sykehusene har knivet om i tiår. Som innebærer mer poliklinisk behandling ut i distriktene, og én dør inn til de ulike spesialister på, og behandling for, alvorligere tilstander.
Kanskje kan enkelte akuttpasienter neste tiår slippe å flys til Oslo eller Trondheim for behandling, fordi vi har fått PCI- og trombektomisenter her, eller i det minste bemanning som gjør at tilbud ikke må stenge gjennom sommeren. Forhåpentlig kan vi etter hvert også slippe å lure på om utstyret som brukes i behandlingen av oss er reparert med gaffa-tape.
Klart flertall for Mjøssykehuset - fagfolk frykter nye idéer fra politikere
Samtidig kommer modellen åpenbart med en stram bismak. For Vestre Toten, Gjøvik, Hamar og Stange er det krise å miste flere tusen stabile kompetansearbeidsplasser over natta. En sterk gravitasjonskraft vil trekke i annen retning. Det kan bli tungt for alle. Særlig når neste generasjon sykehusansatte skal finne ut hvor de vil bo.
Risiko-analysen er klar: Mjøssykehuset vinner over Hamar
Det er ikke sykehusstyrer og helseforetaks mandat å drive politikk. I Innlandet fikk Helse Sør-Øst likevel en inderlig påminnelse om at de ikke kan holde på helt som de vil. Da styringsgruppa i forrige fase uoppfordret pekte på Brumunddal som hjemsted for Mjøssykehuset, reiste det politiske Innlandet seg og ga klar beskjed om det ikke var det de hadde brukt 10 år på å forhandle seg fram til.
De fleste interesserte falt antakelig av denne saken for flere tusen sider siden
Gemyttene var i ferd med å roe seg, da Sp-lederen på jakt etter to stortingsmandater fra Hedmark, gikk altfor langt i sine løfter både om Elverum sykehus og plassering av Mjøssykehuset.
Ap var så sikre på hvilke retning analysene ville gå, at de lot Vedum få en rund formulering inn i Hurdalserklæringen. En formulering som prosjektlederen har sagt de har strukket ubehagelig langt når de nå har regnet enda mer på sakene. Beregninger med resultater og høringssvar som vanskelig kunne gi noen annen konklusjonen enn den styringsgruppa nå har kommet med.
Selv om tidligere styremedlem Olaf Dobloug i HSØ tilsynelatende fortsatt ikke er overbevist om annet enn at det nye sykehuset bør bygges nærmest Hamar, er det normalt slik at styrer må støtte seg på de faglige råd som foreligger i beslutningsøyeblikket, på det steget i prosessen man er. Selv om rådet ikke er slik enkeltmedlemmer innerst inne skulle ønske. Selv om ingen faktisk kan vite hva som skjer i framtida.
I denne saken bør styrene, regjeringen, lokalpolitikerne og Sp-lederen nå kjenne på ansvaret for å få prosessen videre. Nye måneder er brukt på utredninger som fortsatt ikke viser at det nye sykehuset bør bygges på Hamar.
Da må helse Sør-Øst skjære gjennom og si at nå får det duge. Og regjeringen må ta ansvar for at innbyggerne i Innlandet får investeringene som må til for å gjennomføre planene.