Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5TRUDE TEIGE: En hjelpende hånd

Artikkelen er over 10 år gammel

Aschehoug

TV2-profilen Trude Teige opplevde stor suksess med sin første krimroman om tv-journalisten Kajsa Coren, Noen vet, i fjor høst. Der ble Kajsa kidnappet og hun sliter fortsatt med denne traumatiske opplevelsen i den nye boka; En hjelpende hånd.

Kajsas mor er havnet på sykehjem på grunn av sin demens. Kajsa har fått i oppgave å lage en dokumentar fra livet på syke­hjemmet. Det bekymrer henne at moren stadig blir dårligere og at det er påfallende mange dødsfall her. Man tenker umiddelbart på Arnfinn Nesset-saken. Nesset ble funnet skyldig i 22 drap på Orkdal alders- og sykehjem. Kan det være noe liknende her?

En av sykepleierne, Ingrid, henvender seg til Kajsa og vil gjerne prate med henne. De kommer aldri så langt, for etter en stund finner Kajsa sykepleieren brutalt myrdet. Politiet står uten spor, men mistanken faller blant annet på Ingrids narkomane datter Sissel og det miljøet hun befinner seg i.

Kajsa tenker imidlertid i helt andre baner. Oppe i det hele knirker ekteskapet med Aksel. Kajsa klarer ikke å åpne seg for Aksel selv om han er psykolog ­ eller kanskje nettopp derfor. Kajsa har lenge hatt et godt øye til politietterforsker Karsten Kjølås, og nå utforsker hun sine følelser for han. En liten gutt i nærområdet til sykehjemmet forsvinner og blir kort tid etter funnet død. Han er ikke drept på funnstedet. Så forsvinner Kajsas sønn Anders fra sykehuset. Da tar historien virkelig av, og opprullingen av saken fram til Kajsa finner morderen, er ulidelig spennende. Løsningen føles original til tross for at utvalget av mulige gjerningsmenn ikke er så stort.

En hjelpende hånd henger fint sammen med første boka, har en egen spennende sak og kan følges opp med flere bøker. Dette er imidlertid ikke bare en krimroman. Journalisten og forfatteren Teige vever inn dagsaktuelle temaer. Hun fokuserer først og fremst på dagens eldreomsorg som synes å handle mer om oppbevaring enn omsorg. Det er mangel på personale, mange tunge tak for de ansatte og dårlige lønninger. Trude Teige tar opp journalisters ansvar når det gjelder hva de kan og bør skrive om kjente personer. Hun diskuterer politikeres ansvar når det gjelder samsvar mellom liv og lære. Hun påviser hva omsorgssvikt fra mennesker rundt en i verste fall kan føre til.

Språket er presist og driver handlingen fram. Det er ingen overflødige ord eller setninger. Alt føles veldig gjennomtenkt.

Trude Teige har lyktes veldig godt med denne oppfølgeren.