Terningkast 4: TROND TENDØ JACOBSEN: Kjente jeg deg?

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

En bok om Rolf Jacobsen Aschehoug Forlag

DEL

"Kjente jeg deg?" spør Erik Tendø Jacobsen, og tar i bruk tittelen til en av Rolf Jacobsens mest kjente dikt om sin elskede kone Petra. Denne gang er det sønnen som spør sin dikterfar. Til 100-års jubileet for vår store og folkekjære lyriker gir han ut brevvekslingen mellom foreldrene i tiden før, under og etter den annen verdenskrig med sine egne spørrende kommentarer. Brevene gir et gløtt inn i en dramatisk periode av deres liv de nødig ville snakke om, selv ikke innen familien. Det er et unikt kildemateriale som legges fram. Dessverre bærer det preg av hastverksarbeid og mangelfull redigering.

Rolf Jacobsen meldte seg inn i NS i oktober 1940. I halvannet år fungerte han som presse- og propagandaleder i Kongsvinger lag og arrangerte møter i laget. Fra januar 1941 var han redaktør av Kongsvinger Arbeiderblad – senere Glåmdalen – og skrev en rekke ledere til støtte for NS og den tyske okkupasjonsmakten. For dette ble han dømt til tre og et halvt års fengsel. Hele tiden, og ikke minst i den vanskelige etterkrigstiden hadde han Petras støtte. I fornedrelsen og fordømmelsen sto hun ved hans side og klarte å holde familien sammen til Rolf Jacobsen fikk sitt endelige litterære gjennombrudd med "Fjerntog" i 1951.

Rolf Jacobsen døde i 1993, og i biografiene som kom ut etter hans død er hans NS-fortid behørig omtalt. Likevel hviler det et skjær av mystikk over Rolf Jacobsens valg av side under krigen. Selv ga han aldri annen forklaring enn at han stilte opp som redaktør for at avisen ikke skulle legges ned. Derfor har offentliggjøren av brevsamlingen vakt stor interesse. Kanskje kunne det kaste nytt lys over Rolf Jacobsens NS-fortid.

Sett med det utgangspunktet blir man skuffet. Dette er private og glødende kjærlighetsbrev mellom to elskende der omverdenen kun eksisterer som hinder for å møtes. Krig, okkupasjon, rettssak, landssvikdom og soning blir kulisser rundt den egentlige historien – det å holde ut til man kunne komme sammen igjen. 350 av de nesten fire hundre sidene er viet brevene. Resten er Erik Tendø Jacobsens egne erindringer om sin far og oppveksten som sønn av en landssviker.

Det er verdifullt bakgrunnsmateriale om dikteren og landssvikeren som legges fram. I brevene møter vi den grublende diktersjelen i hans innerste, mest sårbare og åpne. Bak de glødende og lengselsfulle kjærlighetserklæringene ser vi konturene av en mann som viker unna for de vanskelige spørsmålene i sitt eget liv. Skyld og soning, rett og galt blir et praktisk spørsmål om overlevelse, om å klare seg og det såre ønsket om en gang å få leve som en vanlig, respektert familie. I mellomtiden har han ikke noe annet å stille opp mot fordømmelsen og fornedrelsen enn å dukke nakken og håpe at folk vil glemme.

Det er Petra som blir den sterke i familien. Hun syr natt og dag for å få inntekter til å holde hjemmet sammen samtidig som hun sender innholdsrike pakker til mannen som soner sin landssvikdom som kokk i et tømmerhoggerlag. Ingen bebreidelser, ingen beklagelser er å spore i hennes brev til mannen, bare forelskelse og oppmuntringer. Derfor virker det ekstra sterkt der hun i et brev til foreldrene på slutten av Rolf Jacobsens soningstid lar fortvilelsen komme fram. "Jeg orker ikke mer. Jeg er så sliten, så sliten. Om nettene bare gråter jeg og ser på Bjørn ( yngste sønnen), og det kommer så mange, rare tanker." Den harde kampen hadde røynet på.

Dette er en bok med tidvis gripende lesning, en bok som gir en dypere forståelse av dikteren og hans kvalfylte skapelsesprosess, hans vankelmodighet og hans tvil. Men fremfor alt er det blitt en historie om en etterkrigsfamilie sosialt brennemerket fordi de valgte feil side under krigen. Likevel har boka sine åpenbare mangler og svakheter. Den store bunken av brev ser ut til å ha vært brukt ukritisk. Gjentakelsene blir mange, de trivielle hverdagsproblemene for private og uinteressante, og de utfyllende kommentarene fra forfatteren blir for knappe og lite opplysende. Så privat blir det at man noen ganger får følelsen av å smuglese andres brev.

Boka ble utgitt til 100-årsdagen for Rolf Jacobsens fødsel i mars, og dessverre virker det som om både forlag og forfatter har hatt det for travelt med utgivelsen. Mye kunne ha vært bedret ved en strammere redigering av brevene og en videre og mer gjennomtenkt ramme om de utfyllende kommentarene. Likevel er det blitt en viktig bok for alle som en gang er blitt grepet av Rolf Jacobsens stemningsladede, rimløse dikt. For er det en ting denne boka viser, er det at Rolf Jacobsen og hans dikterkunst var langt større enn de valg han gjorde under krigen.

Artikkeltags