Terningkast 5: TOVE STEINBO: Hva skjer i Norge?

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Aschehoug

DEL

Hun er provosert, engstelig, rasende og ikke minst er hun skremt, Tove Steinbo. Over hva?

Over norske politikere, deres løftebrudd, mangel på helhetlig syn, deres evinnelige gjentakelser i radio og på tv, sløsing med både bistandshjelp og konsulentbruk, mangel på å tenke stort og langsiktig. Og mye mer, listet opp her i bøtter og spann.

Hun er ikke ekspert på de emnene hun omtaler, sier hun selv, er ikke medlem av noe parti, men hun tar tak i det hun mener er galt i vårt samfunn, selv om mye er bra, og hun vil ha svar. Hun vil ikke ha bortforklaringer, ansvarsfraskrivelse, løgn og skittkasting.

Hvem er så hun og har hun lykkes med å gjøre oss engstelige foran høstens valg? Vettskremt synes jeg nok er et for sterkt ord.

Hun er det vi kaller en gründer. Talefør og pennefør. På oppfordring fra forlaget har hun her i boken et kapittel om seg selv, jenta fra Grünerløkka, med far som jernbinder og moren som vaskehjelp, ekspeditrise og senere viklerske. Farmor med tobakk- og fruktbutikk. Mye uteliv i skog og mark. Tok realskolen, og arbeidet i små firmaer, om kvelden Vangs Handelsskole, og fikk jobb som markedssjef i et stort agenturfirma for vin og brennevin. Tidlig ekteskap og hjemmeværende i tolv år med barna. Da begynte det å krible i Tove Steinbo etter en spennende jobb og ga seg selv likeså godt to valgspråk:

Ta sjansen på deg selv! Vil det – Våg det – Gjør det!

Hun arbeidet med fargebad, og fikk etter hvert spisskompetanse innen fargepsykologi og fargesymbolikk med kurs og foredrag over hele landet, og har utgitt boken Fargene forteller.

I boken Hva skjer i Norge? tar hun for seg det som ikke skjer i Norge.

I fjorten lettilgjengelige kapitler beskriver hun hvor ille det står til i eksempelvis Helse-Norge, hva med pensjoner, skatter og avgifter, vingling i innvandringspolitikken, ugrei skolepolitikk, dårlige veier, manglende jernbaner, og hva med politi og røvere.

Informasjon får vi fra aviser og andre media. For hva annet har vi innbyggere i dette landet å holde oss til? Politikere er ganske så fåmælte og sier de noe, er det gjentakelser, ofte tomme ord. Lovbestemt innsyn er det snaut med. Og hun har et skremmende eksempel på Mattilsynets manglende årvåkenhet.

De helt store politiske analysene gir ikke boken, men den beskriver godt slik mannen i gata fornemmer den jobben de utvalgte, stortingsmenn og regjeringsmedlemmer gjør eller ikke gjør. Det hele bunner i at hun vet ikke hvilket parti hun skal stemme på i høstens stortingsvalg. Og hun klarer å gjøre meg engstelig. Er det slik det foregår på «kammerset»?

Hun er svært oppdatert, her kan leseren få med seg det meste som politikerne baler med, roter til, unnviker, og kanskje av og til får gjort noe med. Hun er raus med ros når det er berettiget og legger ikke skjul på at Lae er yndlingspolitikeren!

Irritasjon over norske politikere er det ganske sikkert mange som er enig med henne i. Men hun gir lite rom for det som nødvendigvis må foretas av kompromisser, bråstopp ved uoverstigelige hindre, kostnadssprekker og den gamle, innkjørte hestehandel. Slikt fins i politikken og vil nok alltid være der. Det er noe av politikkens vesen.

Tove Steinbos bok er viktig fordi hun tar for seg det som skaper politikerforakt, men som en virkelig kunne få gjort noe med om en lyttet mer til slike som henne. Hun er nemlig en av oss, velgerne til høsten. Derfor, lytt til henne, kjære politikere, og svar skikkelig.

Artikkeltags