Terningkast 5: TORGNY LINDGREN: Dorés bibel

Dorés bibel

Dorés bibel

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Gyldendal

DEL

Sytti år gamle Torgny Lindgren regnes som en av Sveriges beste fortellere. Forfatterens bøker er oversatt til mer enn tretti språk. Han er dessuten en av de atten som på vegne av Svenska Akademien utpeker vinneren av Nobels litteraturpris. Flere av hans bøker er oversatt til norsk.

«Dorés bibel» er en meget gripende historie. En mann forteller sin livshistorie, som er sterkt knyttet til Dorés bibel. Boken starter med at mannen forteller at han sier alt som følger til et innspillingsapparat av merket Sony MZN syvhundreogti. Leseren får også vite at han har planlagt ar når historien blir til bok, skal den utsmykkes med de vidunderligste illustrasjoner.

Å lese inn en tekst på bånd er ikke så underlig, og senere får vi forklaringen på hvorfor han ikke skriver ned teksten selv. De fleste lesere vil kanskje undre seg over hvem denne Doré egentlig var, de færreste kjenner ham. Etter hvert forstår vi også hvorfor han har betydd så mye for jeg-personen. Gustave Doré var en av romantikkens kunstnere i Frankrike på 1800-tallet, og han er mest kjent for bokillustrasjoner. De kan karakteriseres som detaljrike og med dramatiske lys- og skyggeeffekter. Illustrasjonene til Bibelen i 1865 og Dante i 1861 er nok de mest anerkjente. Denne Bibelen med illustrasjoner av Doré blir ikke bare bakteppet, men nærmest selve ledetråden i Torgny Lindgrens siste roman.

Mannen som forteller sin historie starter med at han ble født i 1939. Han vokste opp med mor, far og morfar. Tidlig ble han interessert i familiens store Bibel med de flotte bildene. Sammen med morfaren gransket han bildene ned til den minste detalj, og han fikk høre historiene de illustrerte. Slik ble han kjent både med bibelhistorie, annen historie, kunst og litteratur. Da han begynte på skolen fikk han fortelle enkelte deler av bibelhistorien for klassen, for han kunne den jo så godt. Men da han skulle lære å lese bokstavene mislyktes han han hadde ikke den evnen. Senere fikk han vite at dette nok var aleksi, forårsaket av skader i hjernen. Gutten selv var ikke så bekymret, han kunne jo lese Bibelen gjennom illustrasjonene. Men frøken på skolen og foreldrene så alvoret.

Gjennom hele boken er forholdet sønnen har til faren en viktig faktor. Gutten er overbevist om at faren elsker ham over alt på jorden. Men faren sender ham hjemmefra til et hjem for mentalt tilbakestående. Gutten er ikke mentalt tilbakestående, hans problem er at han ikke kan lese. Han tilegner seg mye lærdom og livsvisdom. Både som barn og voksen framstår han som en litt merkelig person, og han gir ofte inntrykk av å være en annen enn den han virkelig er. Som gutt får han et forseglet brev av faren, som han får beskjed om ikke å åpne. Han er overbevist om at her utdyper faren sin kjærlighet til ham. Gutten åpner ikke brevet, han kan jo ikke lese det. Men vi som lesere får til slutt vite innholdet, som er noe helt annet enn det jeg-personen har trodd. Faren har foraktet sin sønn «hans betente øyne og lattervekkende funderinger». Alt ved gutten fylte faren med skrekk.

Mye av historien dreier seg om at mannen arbeider med å gjenskape de vidunderlige illustrasjonene fra Dorés Bibel. Den opprinnelige boken gikk tapt i en brann, og først sent i livet får han tak i en ny. Gjennom arbeidet med å gjenskape Dorés Bibel forteller han sin livshistorie. Den er sår og trist. Lindgren bekrefter nok en gang hvilken glimrende forteller han er.

Artikkeltags