Terningkast 4: TOM EGELAND: piken i speilet

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Illustrert av Kin Wessel Aschehoug

DEL

Kristin er på stølen med foreldrene sine, det beste stedet hun kan tenke seg å være om sommeren. Men en ting er ikke som det pleier: Kristins bestemor er ikke med fordi hun er blitt dårlig og ligger på sykehuset.

En natt våkner Kristin av at noen hvisker navnet hennes. Men det er ingen der, så det må vel ha vært en drøm? Flere ganger hører Kristin hviskingen, og så får hun øye på noe rart i det gamle speilet på stølen. Ei jente! Det er hun som har hvisket til Kristin om nettene. Kristin forteller mamma og pappa om jenta, men de tror henne ikke. Men når hun besøker bestemor på sykehuset får hun vite mer om jenta i speilet, som virker kjent på en underlig måte¿

Journalisten og forfatteren Tom Egeland har skrevet sin første bok for barn. Han skriver spennende, og lykkes godt i å skape en mystisk og skummel atmosfære med få ord. Men slutten skuffer litt – den er ganske oppskriftsmessig. Egeland får også godt fram forholdet mellom Kristin og venninnene, foreldrene og bestemoren hennes.

Boka befinner seg i en litt merkelig blanding av fortid og nåtid. Meldinger og internettsurfing på stølen er helt naturlig (og troverdig skrevet), mens Kristins bestemor er svært langt fra dagens vanligvis yrkesaktive og moderne bestemødre. At det mystiske speilet er inngravert med runer, virker også noe kunstig-gammelt.

Boka har forholdsvis korte kapitler, og er lett å lese. Kin Wessel har illustrert boka med litt gammelmodige svart-hvitt tegninger.

Artikkeltags