Tilstrekkelig vakkert er Synne Sun Løes tredje ungdomsroman. Fra før har hun fått Brageprisen for Å spise blomster til frokost.

Omslaget er iøynefallende og også betegnende for boka. En realistisk blyanttegning av en ung jente som tydeligvis ikke har det bra. To triste øyne som fanger blikket, litt emo-aktig.

Boka forteller to historier om unge jenter som ikke har det bra. Den første delen er Johannes brev til Jenny. Johanne er sytten år, bor sammen med faren sin og den vesle datteren sin. Hun er alvorlig syk og skal dø.

Den andre delen er Jennys brev til Johanne. Jenny er også sytten, og ønsker å dø. Hun har store psykiske problemer, kutter seg selv og skriver til Johanne for å utveksle tanker om døden. Og ikke minst livet.

Dette utgangspunktet bruker Løes til å komme med mange betraktninger om hvor vanskelig det er å leve. Løes er psykiatrisk sykepleier, og det virker absolutt som om hun har kjennskap til det hun skriver om. Språket er både brutalt, direkte og poetisk. Hun lager ekte mennesker og mørk humor av dødsens alvorlig tematikk.

Oppbygningen av boka kjennes av og til frustrerende. Jenny og Johannes brev til hverandre presenteres i hver sin del, og ikke annenhvert. Det fører imidlertid til at man får behov for å bla fram og tilbake, og det hilser i alle fall jeg velkommen. Å reflektere over tekst og komposisjon har verdi i seg selv.

De to delene bindes noe overraskende sammen på en vellykket måte. Tilstrekkelig vakkert er en god, vakker og brutal bok.