Terningkast 5: STIEG LARSSON- Luftslottet som sprengtes

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Gyldendal

DEL

Ja, det må kunne kalles en triumf å få gitt ut tre bøker etter sin død og bli hyllet som en av Nordens fremste kriminalforfattere. Stieg Larssons trilogi om antihelten Lisbeth Salander og journalisten Mikael Blomkvist har solgt i mer enn to millioner eksemplarer. Nå er siste bok i handelen, endelig er ventetida etter Menn som hater kvinner og Jenta som lekte med ilden over.

Luftslottet som sprengtes er en direkte oppfølger til Jenta som lekte med ilden fra i fjor. Vi ble kjent med Lisbeth Salander allerede i Menn som hater kvinner, den lynskarpe datahackeren, anarkisten og feministen Salander hjalp allerede da bøkenes hovedperson, Mikael Blomkvist, med å oppklare en rekke bestialske mord på kvinner. Blant annet ved hjelp av sine utrolige datakunnskaper. Det er til hjelp når hun i siste bok i trilogien befinner seg i en alvorlig knipe. Mistenkt for mord, mishandling og flere andre alvorlige lovbrudd er Salander på veg i kasjotten, samtidig som hun har en rekke medhjelpere rundt seg som prøver å renvaske henne. Salander er ikke typen som tar imot hjelp, hun har egenskaper som gjør at hun kan hamle opp med alt fra digre mc-kjørere til finanskonger, advokater og journalister. Men klarer hun å hamle opp med selveste Säkerhetspolisen, Säpo? Det skal ikke avsløres her, men historien vi får servert er en frydefull blanding av konspirasjonsteorier, spionasje og overvåking. Legg til en journalist av det unike, hederlige og rettskafne slaget med talent til å grave fram det utroligste. Via sine kontaktskapende evner finner Mikael Blomkvist ut mer enn noen levende journalist noen gang vil kunne drømme om, historien er så fascinerende at det er plent umulig å legge boka (bøkene) fra seg.

Luftslottet som sprengtes er utrolig velskrevet (selv om den norske oversettelsen er preget av litt ensformig språkbruk og irriterende småfeil), og språket og historien har et utrolig driv. Og et persongalleri bedre skal du lete lenge etter. Larsson skyter høyt og lavt – Säpo, det vanlige politiet, psykiatrien, mediene – de får på pukkelen, alle som en. Og de som fortjener det mest – hvitsnipp-forbryterne, sexsadistene og maktmenneskene – henges ut og plasseres der de hører hjemme.

Utrolig synd at Stieg Larsson bare skulle bli 50 år, han døde på jobb i 2004. Han var sjefredaktør for tidsskriftet Expo og en av Europas fremste eksperter på nynazisme, og det er nok hevet over enhver tvil at han jobbet seg i hjel.

Men bøkene om Mikael Blomkvist og co. kan vi glede oss over lenge.

Artikkeltags