Terningkast 4: STEINAR HØIBACK: Gutenbergs hemmelighet

Gutenbergs hemmelighet

Gutenbergs hemmelighet

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Aschehoug

DEL

Sophus Blix har bursdag, og får velge seg hva han vil i onkelens antikvariat. Sophus velger en unik og spesiell bok, og at han velger akkurat den er slett ikke tilfeldig. Akkurat den boka var nemlig årsak til at moren hans døde noen måneder tidligere.

Gjennom boka får Sophus et oppdrag som er både forvirrende og farlig. Heldigvis får han hjelp av både onkelen og mange han møter på sin vei. Han blir sendt ut på en reise i tid og rom, og målet er å finne en ukjent skatt. Men hva er denne skatten? Sophus er motvillig, men blir trukket med i jakten, som involverer symboler og skrift fra flere kulturer.

Steinar Høiback debuterer med boka om Gutenbergs hemmelighet, og han vil åpenbart vel. En ekte fascinasjon for symboler, skrift og kunnskap formidles, men spenningsfortellingen halter. Sophus er en gutt det er vanskelig å tro på, han virker tafatt og lite aktiv, det er personene rundt Sophus som driver handlingen framover. Sophus må lese mange klassiske tekster, men leseren får ikke noe særlig innblikk i dem. Jeg følte meg litt forvirret da jeg leste boka, og følte ikke at jeg fikk svar på alt jeg lurte på.

Gutenbergs hemmelighet er tydelig inspirert av Da Vinci-koden. Sophus må løse et mysterium, og han har både hjelpere og forfølgere. Synsvinkelen skifter stadig, og kapitlene er korte og greie, med fine overskrifter. Avslutningene på kapitlene bygger opp spenningen, for den er det mye av i boka. Mot slutten topper det seg, som seg hør og bør. Likevel er mye av de store følelsene og dramatikken i boka ganske flatt og enkelt fortalt.

Boka retter seg særlig mot gutter, og kanskje særlig mot gutter som ikke er så glad i å lese som Sophus. Da er det kanskje ambisiøst å skrive så langt, og å ikke forklare begreper som forfatningen, lille Marius og allongeparykk. Men Steinar Høiback skal ha ros for å ha laget en flott åpning på boka! Den fungerer svært godt, og den spente forventningene mine høyt.

Linn T. Sunne

Artikkeltags