Terningkast 4: STEIN MORTEN LIER MED HJELP AV JOHNNY HAGLUND: Rikets tilstand

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Nordisk Kriminalkrønike Forlag 232 sider

DEL

Krimforfatteren Stein Morten Lier har med sine fire tidligere krimromaner utmerket seg med tydelig og velinformert miljøskildring fra politi-, finans- og kriminelle miljøer. Hans siste roman ”Illusjonen som brast” var helt og holdent basert på Nokas-ranet i Stavanger, og fikk betegnelsen dokumentar-roman.

Denne gang har han tatt den helt ut, og understreker sterkt i forordet at ”Rikets tilstand” ikke er fri diktning, men at alle historiene i boka er basert på fakta. Det er en oppsummering av de opplysninger og den research han har utført gjennom fire år som bakgrunn for sine tidligere bøker om organisert kriminalitet og dens linker til næringsliv og terrornettverk.

Vel, man kan bli frøsen av mindre. For her spares det ikke på konfekten. Har vi noen gang hatt illusjoner om at vi her i landet lever etter Kardemomme-lovene, blir de effektivt torpedert av den intense, reportasjelignende fortellerstilen fra et kriminelt skyggesamfunn der alle jager alle og profitt er det eneste som gjelder. Lier sparer ingen, og slett ikke næringslivstopper. Hans postulat er at svarte penger fra organisert kriminalitet vaskes gullende rene i store, respekterte selskaper. For som sagt, profitt er det eneste som gjelder, hva enten det dreier seg om Statoil, Telenor, Aker Kværner, Norsk Hydro eller norsk våpeneksport. Global økonomi og internett har skapt nye arenaer for den profesjonelle kriminaliteten, og vi levnes ingen tvil om at norsk naivitet og blåøyethet har hjulpet til med å jevne veien.

Det er en kjølig og kynisk samfunnsanalyse Stein Morten Lier legger fram, men for denne leser er grøsset størst når han kommer inn på enkeltskjebner i dette kriminelle spillet. Bildet av trafficking-offeret Annas grufulle vei fra den russiske landsbygda til horestrøket i bakgatene i Oslo er ikke lett å glemme.

Som sønn av tidligere etterretningsleder Leif A. Lier, er det lett å tenke at sønnen flyr farens ærend for å få mer makt, midler og myndighet til politi og ordensmakt. Men man skal ikke konspirere for mye. Krimforfatteren og den tidligere Telenor-direktøren står trygt på egne ben. En ørliten strime av optimisme tillater han på slutten av sin svarte rapport om rikets tilstand. Forbrukermakt, pressens potensiale som samfunnets vaktbikkjer og de enkelte varslere innenfor korrupte systemer er faktorer som kan endre en utvikling. En ensidig debattbok, kanskje men også et tankevekkende apropos til samfunnsutviklingen i et oljestyrt demokrati.

Artikkeltags