Terningkast 4: SOFI OKSANEN: Baby Jane

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Oversatt av Morten Abildsnes Oktober Forlag

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Dramaturgistudenten Sofi Oksanen vant Nordisk Råds litteraturpris med Utrensking i fjor. Den finsk-estiske forfatteren utga Baby Jane allerede i 2005, men først nå kommer boka på norsk. Det er en usentimental fortelling om psykiske lidelser og livet på kanten av stupet.

Piki var Helsinkis kuleste lesbe, men blir grepet av panikkangst og fanget i sin egen leilighet. Utviklingen følges gjennom hennes navnløse samboer, som er bokas jeg-person. Paret har engasjert seg i sexbransjen fra leiligheten. Den ene har en sexy stemme, den andre en sexy kropp, og det blir et unikt samarbeid ut av dette. Forholdet dem imellom blir imidlertid mer og mer anstrengt da Pikis angst kommer fram i dagen. Den eneste hun klarer å ta imot hjelp av er en tidligere kjæreste, Bossa, som gjør alle innkjøp, vasker tøy og tømmer søppel. Bokas tittel henspiller på Bossas yndlingsfilm What ever happened to Baby Jane, der Bette Davis spiller en sjalu lillesøster som kontrollerer og manipulerer sin handikappede søster. Filmen er en referanse til hva som skjer innenfor Pikis fire vegger. Her er sjalusi og manipulering så det holder.

Bokas jeg-person viser selv å ha psykiske problemer, blir sjalu, føler seg mindreverdig og ved et tilfelle skader hun Piki alvorlig uten selv å huske det. Hun er ikke i stand til å hjelpe Piki, og forholdet er dømt til å ta slutt. Oksanen beskriver miljøet rundt lesbene med kjærlighet og humor. Heterofile forhold beskrives som kjedelige og borgerlige.

Forfatteren framfører også sterk kritikk av det finske helsevesenet, og mener at man blir dopet ned med piller i stedet for å få riktig hjelp.

Oksanens språk er veldig direkte, poetisk og i dette tilfellet erotisk noen vil kanskje si pornografisk men uten at det føles ubehagelig. Det er en rekke replikkvekslinger som nærmest fører tanken hen på drama og teater. Det hoppes i tid og vi kjenner ikke hele handlingen før mot slutten. Det gir boka en spennende komposisjon. Baby Jane avsluttes også veldig dramatisk og ikke uten spenning.

Jeg blir imidlertid aldri helt grepet. Boka appellerer sikkert til mange, selv om det neppe er slik at det bare er problemer i lesbiske forhold, at de fleste sliter med angst eller spiseforstyrrelser, eller at alle finske menn er interessert i brukte truser og telefon-sex.

Men boka er også en kjærlighetstragedie som sikkert vil finne sitt publikum.

Artikkeltags